Hopp til innhald

Fagstoff

Kokte grønsaker

Det finst fleire måtar å koke på. Den vanlegaste metoden er å koke grønsakene i vatn som held nær 100 gradar på kokepunktet. Det finst òg meir skånsame metodar for koking, som damping, dunsting og bresering.
Kål blir smørdampa i ein kjele saman med chili og sesamfrø. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Koking av grønsaker

Når du koker grønsaker, bør du nytte nok salt, ha riktig væskemengde og passe tida! Ikkje kok grønsakene for lenge, overkokte blaute grønsaker smaker ikkje spesielt godt og ser ikkje innbydande ut. Grønsaker skal kokast til dei er al dente, det vil seie at dei framleis har ein liten fast kjerne.

Som oftast koker vi i vatn, men det går òg an å koke i andre væsker, som mjølk, fløte, feitt og kraft. Når vi koker i væske, trekkjer noko av næringsstoffa og smaken ut i kokevæska. Denne væska kan derfor gjerne nyttast i ein saus eller suppe.

Damping av grønsaker

Damping av grønsaker vil seie at du varmebehandlar grønsakene ved hjelp av damp. Grønsakene er ikkje i direkte kontakt med væska, og denne metoden er derfor meir skånsam og næringsstoffa blir bevarte betre enn ved koking.

Du kan dampe grønsaker i ein kompidampar eller nytte ein kjele med rist. Fyll væske opp til rista, kok opp og damp grønsakene til dei er passe møre under eit lokk.

Kokt brokkoli i ein kjele med damprist. Foto
Opne bilete i eit nytt vindauge

Dunsting (smørdamping)

Dunsting blir ofte kalla smørdamping. Når du lagar grønsakene på denne måten, nyttar du smør og væska frå grønsakene til å koke grønsakene møre. Del opp grønsakene i mindre stykke og legg dei i ein tjukkbotna kjele med vid botn saman med litt smør og salt. Legg på lokk.

Under varmepåverknaden byrjar grønsakene å skilje ut væske. Det er denne væska som saman med smøret dannar dampen som koker grønsakene møre.

Bresering

Bresering er ein metode der grønsakene blir bakte i ei væske under tett lokk i omnen. Rotgrønsaker eignar seg godt til bresering. Skrell og del opp grønsakene i ønskt form. Steik grønsakene i panna til dei har fått ein gyllen steikjeflate og ein karamellisert smak. Hell på ei kraft eller anna væske saman med ønskt krydder og urter. Bak i omnen under lokk til grønsakene er heilt møre og væska har trekt litt inn i dei.

Sous-vide

Sous-vide blir kanskje mest nytta til fisk og kjøt, men eignar seg òg til frukt og grønsaker. Sous-vide betyr "under vakuum", og det betyr at du varmebehandlar noko som er lagt i ein vakuumpose. Så startar tillaginga i vassbad med styrt temperatur. Du kan tilsetje urter, krydder og annan smak i posen. Fordelen ved å nytte sous-vide er at du har god kontroll slik at du ikkje endar opp med overkokte grønsaker eller frukt, og at både smak og næringsstoff blir behaldne betre.

Nærbilete av hender med plasthanskar som legg eplebåtar i ein pose. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge
CC BY-SASkrive av Jannike Gausdal.
Sist fagleg oppdatert 03.03.2021

Læringsressursar

Tillaging av grønsaker