Hopp til innhald
Fagartikkel

Kateterisering

Årsakene til at enkelte ikkje klarer å tømme urinblæra ved naturleg vasslating, er mange. Forstørra prostata, nevrologiske skadar eller underliggande sjukdom kan forårsake problem. I tillegg blir blærefunksjonen svekt med alderen.
Video: Terranova Media / CC BY-NC-SA 4.0

Kateterisering er eit tiltak som sørger for at kroppen likevel kan kvitte seg med urin. Som helsefagarbeidar kan du utføre denne prosedyren etter godkjend opplæring.

Ved intermitterande kateterisering (IK) blir urinblæra tappa regelmessig med eingongskateter. Kateteret blir når fjerna blæra er tom. Intermitterande kateterisering blir utført som rein (RIK) eller steril (SIK) prosedyre. Steril intermitterande kateterisering blir tilrådd på sjukehus eller annan helseinstitusjon når helsepersonell utfører prosedyren.

I samband med operasjonar, store skadar eller langvarige problem med blærefunksjonen får nokre pasientar kateter som skal ligge inne over tid. Det blir kalla eit permanent kateter, og dette er kopla til ein urinpose.

Førebuingar

  • Forklar prosedyren til pasienten: Kvifor blæra må tappast, kva du skal gjere, at det ikkje skal gjere vondt, men at det kan vere litt ubehageleg.

  • Finn fram alt utstyret.

  • Hjelp pasienten til å ligge så behageleg som mogleg.

  • Ta omsyn til behovet pasienten har for integritet.

  • Pass på at du har ei god arbeidsstilling og gode lysforhold.

  • Vurder behov for assistanse.

Utstyr

  • sterilt kateter

  • sterilt vatn eller saltvatn 0,9 prosent til fukting av kateteret og dessutan til vask av urinrøyropninga

  • sterile hanskar

  • plastforkle

  • sterilt katetersett/skiftesett

  • pussbekken, urinflaske eller bekken til å samle urin i

Prosedyre

  • La pasienten først late vatnet anten på toalettet eller sitjande på dostol viss det er mogleg. Mål i så fall mengda urin late spontant.

  • Pasienten bør ligge i ryggleie på reint underlag.

  • Utfør handhygiene.

  • Ta på plastforkle.

  • Dekk opp utstyret på eit reint bord overflatedesinfisert med sprit.

  • Gjer klar kateteret, og fukt det i minst 30 sekund (viss kateteret ikkje er prefylt).

  • Legg ein steril duk under setet på pasienten og splittlaken over genitaliaa.

  • Pasienten skal bøye beina og halde dei godt skilde. Vurder behov for assistanse.

  • Ta på sterile hanskar.

  • Vask urinrøyropninga med sterilt vatn eller fysiologisk saltvatn 0,9 prosent.

Hos kvinner

  • Bruk eit par kompressar for å skilje kjønnsleppene slik at du ser urinrøyropninga og vask framanfrå og bakover.

Hos menn

  • Hald rundt penis med ein steril kompress og trekk forhuda tilbake.

  • Løft og strekk penis slik at urinrøyret blir retta meir ut.

Begge kjønn

  • Før kateteret forsiktig inn til urinen byrjar å renne, og før deretter kateteret inn endå eit par cm.

  • Ikkje bruk makt ved innføring av kateteret.

  • På slutten av kateteriseringa be pasienten om å hoste, sitje opp eller trykk lett på blæra.

  • Samle urinen og trekk kateteret langsamt ut til urinen sluttar å renne. Det er viktig å tappe blæra heilt tom.

  • Mål tappa urinmengde.

  • Rydd og kast avfall.

  • Utfør handhygiene.

Utfordringar til deg

  1. Kvifor er det viktig å la pasienten gå på toalettet og late vatnet når du likevel skal utføre kateterisering rett i etterkant?

  2. Kva kan vere årsaka til at intermitterande kateterisering (IK), der urinblæra blir tappa regelmessig med eingongskateter, er å føretrekke framfor permanent kateter?

  3. Kateterisering blir utført både sterilt og som rein prosedyre. I kva samanhengar vil det vere naturleg å nytte rein intermitterande kateterisering (RIK)?

Kjelde

Oslo Universitetssykehus (u.å.). Kateterisering - steril intermitterende (SIK) - voksne. eHåndbok. https://ehandboken.ous-hf.no/document/18287#23