Hopp til innhald

Oppgåver og aktivitetar

Tredjegradsfunksjonar

Oppgåvene nedanfor skal løysast med bruk av hjelpemiddel, til dømes GeoGebra, der det er mogleg.

3.3.20

a) Teikn grafen til funksjonen f gitt ved fx=-0,5x3+3x2-3x+3, og finn grafisk eventuelle

  • toppunkt
  • botnpunkt
  • skjeringspunkt med koordinataksane
Vis fasit
Polynomfunksjon. Illustrasjon.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Vi finn grafisk botnpunktet 0.6, 2.2 og toppunktet 3.4, 7.8 med kommandoen Ekstremalpunktf i GeoGebra.

Vi finn grafisk, med kommandoen Nullpunktf i GeoGebra, at det er eit nullpunkt i 5, 0.

Skjering med andreaksen i 0, 3 finn vi ved å skrive (0,f(0)).

b) Teikn grafen til funksjonen g gitt ved gx=0,20x3-0,60x2+4, og finn grafisk eventuelle

  • toppunkt
  • botnpunkt
  • skjeringspunkt med koordinataksane
Vis fasit
Polynomfunksjon. Illustrasjon.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Toppunktet er i 0, 4.

Botnpunktet er i 2, 3.2.

Grafen skjer førsteaksen i -2, 0.

Grafen skjer andreaksen i 0, 4.

Vi bruker den same metoden som i oppgåve a) over.

3.3.21

Ein tredjegradsfunksjon kan skrivast på forma fx=ax3+bx2+cx+d der  a, b, c og d er konstantar.

Lag ein funksjon i GeoGebra der du har glidarar for kvar av konstantane.

a) Forklar med eigne ord kva som skjer dersom du lèt a variere mellom negative og positive tal.

Vis fasit

Dersom a er negativ, kjem grafen frå pluss uendeleg og går mot minus uendeleg. Dersom a er positiv, blir det omvendt: Grafen kjem frå minus uendeleg og går mot pluss uendeleg.

b) Forklar med eigne ord kva som skjer når d varierer.

Vis fasit

d er konstantleddet og flyttar heile grafen oppover og nedover i koordinatsystemet.

c) Kva skjer med grafen dersom a er negativ og du lèt b variere i intervallet -5,  5? Kva skjer dersom a er positiv?

Vis fasit

Her er det litt avhengig av b, så her er det berre å teste ut!

d) Kva skjer viss du lèt c variere mellom -5 og 5? Har storleiken og forteiknet på b noko å seie for korleis grafen endrar seg når du endrar c?

Vis fasit

Test ut!

3.3.22

Grafen viser temperaturen frå midnatt fram til kl. 12 eit døgn i mars.

Graf i koordinatsystem som viser temperaturen i grader Celsius x timar etter midnatt. Når x er lik 0, er temperaturen 0. Så stig grafen til omlag 0,3 grader når x er lik 2, så synk han til omlag minus 0,7 når x er lik 7,5. Deretter stig grafen bratt til 1,9 grader når x er lik 12. Skjermutklipp.
Opne bilete i eit nytt vindauge

a) Finn ekstremalpunkta til grafen.

Vis fasit
Graf i koordinatsystem som viser temperaturen i grader Celsius x timar etter midnatt. Når x er lik 0, er temperaturen 0. Så stig grafen til omlag 0,3 grader når x er lik 2, så synk han til omlag minus 0,7 når x er lik 7,5. Deretter stig grafen bratt til 1,9 grader når x er lik 12. I tillegg er toppunktet A med koordinatane 1,8 og 0,3 og botnpunktet B med koordinatane 7,6 og minus 0,7 markert. Skjermutklipp.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Ekstremalpunkta finn vi i toppunktet A1.8, 0.3 og i botnpunktet B7.6, -0.7.

b) Når har vi den høgaste temperaturen, og kor høg er temperaturen då?

Vis fasit

Den høgaste temperaturen har vi kl. 12. Vi les av grafen at temperaturen då er nesten 2°C .

c) Finn når grafen har nullpunkt.

Vis fasit
Graf i koordinatsystem som viser temperaturen i grader Celsius x timar etter midnatt. Når x er lik 0, er temperaturen 0. Så stig grafen til omlag 0,3 grader når x er lik 2, så synk han til omlag minus 0,7 når x er lik 7,5. Deretter stig grafen bratt til 1,9 grader når x er lik 12. Toppunktet A med koordinatane 1,8 og 0,33 og bunnpunktet B med koordinatane 7,6 og minus 0,7 markert. I tillegg er nullpunkta C med x-koordinat lik 0, D med x-koordinat 4 og  E med x-koordinat lik 10 markert. Skjermutklipp.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Vi har nullpunkt for x=0, x=4 og x=10.

3.3.23

Gitt ein sylinder der summen av diameter og høgde er 2,2 dm.

a) Kall høgda i sylinderen h, og vis at eit uttrykk for radius r uttrykt ved h er rh=2,2-h2.

Vis fasit

d+h = 2,22rh+h=2,22rh=2,2-hrh=2,2-h2

b) Vis at volumet av sylinderen, Vh kan uttrykkjast som Vh=π4·2,2-h2·h.

Vis fasit

Volumet til ein sylinder er gitt ved V=πr2·h. Vi bruker uttrykket frå a) og får Vh=π2,2-h22·h=π42,2-h2·h.

c) Kva slags funksjon er V?

Vis fasit

Dette er ein tredjegradsfunksjon.

Dersom vi multipliserer ut parentesen, får vi eit andregradsuttrykk som multiplisert med h gir eit tredjegradsuttrykk.

d) Finn volumet når høgda er 1,0 dm.

Vis fasit

Vi teiknar grafen til Vh i GeoGebra ved å skrive

V(h)=Funksjon(pi/4·(2.2-h)2·h, 0, 2.2)

Vi les av punktet 1, V1 på grafen ved å skrive inn 1, V1. Sjå punktet A på figuren nedanfor.

Grafen til funksjonen V av h er lik pi fjerdedelar multiplisert med parentes 2,2 minus h parentes slutt i andre multiplisert med h er teikna i eit koordinatsystem der førsteaksen går frå h er lik 0 til h er lik 2,2. På grafen er punktet A med koordinatane 1 og 1,13 markert. Skjermutklipp.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Volumet er 1,1 liter når høgda er 1,0 dm.

e) Finn høgda når volumet er 1,0 liter.

Vis fasit

Vi teiknar linja  y=1  og finn skjeringspunkta mellom linja og grafen med verktøyet "Skjering mellom to objekt". Sjå punkta B og C på figuren nedanfor.

Grafen til funksjonen V av h er lik pi fjerdedelar multiplisert med parentes 2,2 minus h parentes slutt i andre multiplisert med h er teikna i eit koordinatsystem der førsteaksen går frå h er lik 0 til h er lik 2,2. Den vassrette linja y er lik 1 er teikna inn. Dei to skjeringspunkta mellom grafen til V og den rette linja er teikna inn. Dei to punkta er B med koordinatane 0,39 og 1 og C med koordinatane 1,15 og 1.  Skjermutklipp.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Høgda kan vere 0,39 dm eller 1,15 dm for at volumet skal bli 1,0 liter.

f) Finn radius i dei sylindrane som har eit volum på 1,0 liter.

Vis fasit

Samanhengen mellom radius og høgd har vi frå oppgåve a):

rh=2,2-h2

I løysinga med CAS i GeoGebra nedanfor har vi gått ut frå at funksjonen V(h) er skrive inn frå før slik som i oppgåve d).

rh:=2.2-h21 rh:=-12h+1110

Vh=12NLøys: {h=0.39, h=1.15}

rHøgreSide$2, 13 0.91

rHøgreSide$2, 24 0.53

I kommandoen "HøgreSide" betyr "$2" linje 2, og talet 1 betyr det første elementet, det vil seie det første svaret på linja. Alternativt kan vi på linje 3 skrive og få rekna ut r(0.39), og vi kan gjere tilsvarande i linje 4. Då kan svaret rett nok bli litt unøyaktig.

Radius i sylindrane er 0,91 dm eller 0,53 dm.

CC BY-SASkrive av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Tove Anette Holter.
Sist fagleg oppdatert 30.06.2020

Læringsressursar

Ikkje-linære funksjonar