Hopp til innhald
Fagartikkel

Kjerneregelen

Vi kan derivere det vi kallar samensette funksjonar ved hjelp av kjerneregelen.

Mange funksjonar er meir kompliserte enn dei vi har studert til no, men ser vi meir nøye etter, viser det seg ofte at dei er sette saman av enklare funksjonar. Til dømes kan funksjonen f gitt ved fx=x3+24 bli oppfatta som ein samansett funksjon. Først skal ein gitt x-verdi opphøgjast i tredje potens og adderast til talet 2. Vi kallar denne funksjonen for u og seier at ux=x3+2 er kjernefunksjonen.

Då er til dømes

u1=13+2=3

Neste steg er at det resultatet som u gir, skal opphøgjast i fjerde potens. Vi oppfattar òg dette som ein eigen funksjon, og vi kallar denne funksjonen for g. Merk at denne funksjonen ikkje er ein funksjon av x, han er ein funksjon av u, og vi får at gu=u4.

Då er

g3=34=81

Den opphavlege funksjonen f er då gitt ved fx=gux og

f(1)=g(u(1))=g(12+2)=g(3)=34=81

Poenget er at både u gitt ved ux=x3+2 og g gitt ved gu=u4 er funksjonar som vi kan derivere:

u'x = 3x2g'u=4u3

Funksjonen u er derivert med omsyn på x, og funksjonen g er derivert med omsyn på u.

Vi kan bevise at kjerneregelen gjeld for derivasjon av samansette funksjonar:

f(x)=g(u(x))f'(x)=g'(u)·u'(x)

Døme 1

fx = x3+24                              gu=u4       ux=x3+2g'u=4u3       u'x=3x2f'x=g'u·u'xf'x=4x3+23·3x2f'x=12x2x3+23

Døme 2

fx = x-1gu=u,          ux=x-1g'u=12u,      u'x=1f'x=g'u·u'xf'x=12x-1·1f'x=12x-1

Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0