Det er produsentene som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvarer. Produsentene kjenner råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet.
Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.
Hvis du bryter innpakningen til et helt kjøttstykke og deler det opp i mindre biter, vil holdbarhetstiden på produktet bli kortere.
Siste forbruksdag
Meget lettbedervelige matvarer, som fisk, skalldyr, hvitt kjøtt, pålegg i skiver, malt og kvernet kjøtt og fiskefarse, er merket med "siste forbruksdag", og det skal alltid være angitt hvordan de skal oppbevares.
Det er viktig å huske at dersom du ikke følger anvisningen for oppbevaring, kan det påvirke produktets holdbarhet. Lar du for eksempel en pakke kjøttdeig ligge lenge i romtemperatur, vil den få kortere holdbarhet.
Siste forbruksdag er oftest satt ut fra mikrobiologiske hensyn. Det vil si at etter den angitte datoen kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet. Matvarer som er merket med "siste forbruksdag", kan ikke selges etter at datoen er passert.
Best før
Andre matvarer enn meget lettbedervelige skal merkes med "best før …" eller "best før utgangen av …". Dette gjelder råvarer som for eksempel korn, mel, salt og sukker. Disse råvarene har langt bedre holdbarhet enn de lettbedervelige råvarene.
Holdbarhetsmerkingen av matvarer som ikke er lett bedervelige, skal først og fremst gi opplysning om hvor lenge varene holder seg uten å tape kvalitet eller andre spesifikke egenskaper, for eksempel smak eller vitamininnhold.
Hvis det er nødvendig å oppbevare en matvare på en bestemt måte, skal også oppbevaringsmåten være angitt.
Varer merket med "best før"-dato kan fortsatt frambys og selges etter at datoen er passert, dersom varene fremdeles har akseptabel kvalitet. Det er selgeren som har ansvaret for at produktene holder forventet kvalitet.
Best før, ofte god etter
Alle aktører i matkjeden har ansvar og mulighet for å bidra til at vi kaster mindre mat enn vi gjør i dag. Noen virksomheter har derfor begynt å supplere holdbarhetsmerkingen på "best før"-merkede matvarer med en opplysning om at matvarene ofte er gode også etter den angitte datoen.
Det er også utarbeidet et "se, lukt, smak"- symbol til bruk på matvarer som har gått ut på "best før"-dato. Dette symbolet skal oppfordre oss til å bruke sansene for å vurdere om en matvare fremdeles er fin.
Oppsummering
"Siste forbruksdag" skal bare brukes på meget lettbedervelig mat. Det er ikke tillatt å selge matvarene etter denne datoen
Mat som er merket med "siste forbruksdag …", kan spises etter den angitte datoen, men da er det den enkelte forbrukerens eget ansvar å vurdere om maten er spiselig.
Mat som er merket med "best før …", kan derimot både selges og spises etter den angitte datoen uten risiko for helseskader.