Hopp til innhold

Fagartikkel

Holdbarhetsdato

Merking av næringsmidler med holdbarhetsdato gjøres ut fra to ulike hensyn, nemlig helse og kvalitet. Det er derfor vi også har to ulike former for holdbarhetsmerking: "siste forbruksdag" for meget lettbedervelige næringsmidler og "best før" for mat som ikke er lett bedervelig.

LK20LK06
Datomerkede melkekartonger. Foto.

Det er produsentene som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvarer. Produsentene kjenner råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. Dette er ikke til hinder for at produsentene kan ta hensyn til at det også kan være ulike ytre betingelser for matvarenes holdbarhet.

Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Hvis du bryter innpakningen til et helt kjøttstykke og deler det opp i mindre biter, vil holdbarhetstiden på produktet bli kortere.

Siste forbruksdag

Meget lettbedervelige matvarer, som fisk, skalldyr, hvitt kjøtt, pålegg i skiver, malt og kvernet kjøtt og fiskefarse, er merket med "siste forbruksdag", og det skal alltid være angitt hvordan de skal oppbevares.

Det er viktig å huske at dersom du ikke følger anvisningen for oppbevaring, kan det påvirke produktets holdbarhet. Lar du for eksempel en pakke kjøttdeig ligge lenge i romtemperatur, vil den få kortere holdbarhet.

Siste forbruksdag er oftest satt ut fra mikrobiologiske hensyn. Det vil si at etter den angitte datoen kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet. Matvarer som er merket med "siste forbruksdag", kan ikke selges etter at datoen er passert.

Dør til kjølerom for kjøtt. Ved siden av døra henger et panel som viser temperatur og klokkeslett og har seks knapper for ulike innstillinger. På døra er det klistret opp et trafikklyssymbol i rødt, gult og grønt med noen instrukser. Foto.

For at holdbarhetsdatoen som er oppgitt på matvaren, skal gjelde, er det en forutsetning at matvaren oppbevares slik det står på pakningen. Lett bedervelige matvarer må for eksempel oppbevares kaldt, mellom 0 og 4 grader.

Best før

Andre matvarer enn meget lettbedervelige skal merkes med "best før …" eller "best før utgangen av …". Dette gjelder råvarer som for eksempel korn, mel, salt og sukker. Disse råvarene har langt bedre holdbarhet enn de lettbedervelige råvarene.

Holdbarhetsmerkingen av matvarer som ikke er lett bedervelige, skal først og fremst gi opplysning om hvor lenge varene holder seg uten å tape kvalitet eller andre spesifikke egenskaper, for eksempel smak eller vitamininnhold.

Hvis det er nødvendig å oppbevare en matvare på en bestemt måte, skal også oppbevaringsmåten være angitt.

Varer merket med "best før"-dato kan fortsatt frambys og selges etter at datoen er passert, dersom varene fremdeles har akseptabel kvalitet. Det er selgeren som har ansvaret for at produktene holder forventet kvalitet.

Best før, ofte god etter

Alle aktører i matkjeden har ansvar og mulighet for å bidra til at vi kaster mindre mat enn vi gjør i dag. Noen virksomheter har derfor begynt å supplere holdbarhetsmerkingen på "best før"-merkede matvarer med en opplysning om at matvarene ofte er gode også etter den angitte datoen.

Det er også utarbeidet et "se, lukt, smak"- symbol til bruk på matvarer som har gått ut på "best før"-dato. Dette symbolet skal oppfordre oss til å bruke sansene for å vurdere om en matvare fremdeles er fin.

Eggekartong med brune egg. Ett av eggene har et påtegnet smilefjes. Foto.

Varer merket med "best før"-dato kan ha en akseptabel kvalitet også etter denne datoen. Bruk sansene til å se, lukte og smake før du eventuelt kaster en matvare. Norske egg er like gode og like trygge å spise i flere måneder etter at de har "gått ut på dato", bare de oppbevares kaldt.

Oppsummering

"Siste forbruksdag" skal bare brukes på meget lettbedervelig mat. Det er ikke tillatt å selge matvarene etter denne datoen

Mat som er merket med "siste forbruksdag …", kan spises etter den angitte datoen, men da er det den enkelte forbrukerens eget ansvar å vurdere om maten er spiselig.

Mat som er merket med "best før …", kan derimot både selges og spises etter den angitte datoen uten risiko for helseskader.

Sist oppdatert 07.04.2022
Skrevet av Mattilsynet og Jannike Gausdal

Læringsressurser

Hygiene og mikrobiologi