Fairtrade

Føremålet med merkeordninga er å sikre betre lønns- og arbeidsforhold for dei tilsette, slik at dei har nok midlar til å investere i produksjonen, lokalsamfunnet og i arbeidet for ei berekraftig utvikling.

Merkeordninga for rettferdig handel har vakse seg stor sidan ho blei starta i 1988. Det finst i dag over 30 000 produkt på verdsbasis som har dette merket, og det er spreidd til meir enn 125 land.

Rettferdige vilkår for handel gjer at bønder og arbeidarar sjølve har høve til å kjempe mot fattigdom. På den måten kan dei ta kontroll over framtida og sitt eige liv, og byggje opp eit lokalmiljø.

Om lag 80 prosent av all handel i verda går føre seg mellom utviklingsland og industriland. Mange millionar bønder og plantasjearbeidarar lever i fattigdom. Dei har ofte låg lønn og arbeider under dårlege helsemessige forhold, og det er forbode å fagorganisere seg. Kvinner blir ofte diskriminerte og har lågare lønn enn mennene. Mange foreldre har ikkje råd til å la barna gå på skule, i staden må dei begynne tidleg i jobb for å vere med på å forsørgje familien. Av og til kan produksjonen også øydeleggje miljøet, til dømes på grunn av forureining.

Som fagarbeidar i restaurant- og matbransjen er det viktig å kjenne til merkeordninga for å kunne ta eigne og etiske val av produkt når du kjem ut i arbeidslivet. Du må òg kunne noko om Fairtrade for å kunne rettleie kundar og gjester som skal velje produkt.

Mange kundar ønskjer å vere miljøbevisste og tenkje etikk og berekraft, og desse vel ofte å gå på kaféar eller i butikkar som sel varer merkte med Fairtrade.

For å sikre at sertifiseringa blir overhalde er det oppretta ein eigen uavhengig organisasjon, Flocert, som følgjer heile produksjonskjeda og kontrollerer at bedriftene etterlever standardane.

Fairtrade har strenge miljøkrav og oppmodar til økologisk produksjon, men dette er ikkje noko krav. Det er derfor i praksis ingen samanheng mellom Ø-merket og Fairtrade.