Hopp til innhold

Fagstoff

Planlegging av kjøre- og hviletid

Når du planlegger et kjøreoppdrag, må du overholde reglene for kjøre- og hviletid. Du må også ta hensyn til arbeidstidsreglementet for yrkessjåfører (FATS).

Et felles ansvar

Befrakter (transportleder) er medansvarlig for at kjøre- og hviletidsbestemmelsene holdes, og må derfor legge opp rutene slik at sjåføren får nok pauser og hvile. Dagens moderne flåtestyringssystem gir befrakteren mulighet til å se hvor mye tilgjengelig kjøretid den enkelte sjåføren har, slik at hen kan bruke denne informasjonen til å planlegge og justere oppdrag. Det er likevel du som sjåfør som har hovedansvaret for å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Du kan mest om jobben i praksis og må ta ansvar for detaljplanlegginga.

Bilde av en fartsskriver som viser klokkeslett, fart, kjørelengde. Bildet viser også hva de forskjellige knappene brukes til. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Effektiv tidsbruk, men også godt arbeidsmiljø

Det er viktig at du planlegger turen slik at du utnytter tida best mulig, men du skal også ha et godt arbeidsmiljø og trives på jobb. Planlegg for eksempel å ta pauser på steder der du kan stoppe og kjøpe mat, eller på ferjer osv. Da får du utnytta tida du likevel må stå i ro i de lovpålagte pausene, samtidig som du får spist og slappa av.

Tunge kjøretøy levert etter 2006 har digital fartsskriver som registrerer all aktivitet som kjøre- og hviletidsbestemmelsene gjelder for. Du kan lese mer om dette og om detaljer i regelverket i emnet Kjøre- og hviletid.

Kjøre- og hviletidsreglene

I den interaktive oversikten nedenfor finner du hovedreglene for kjøre- og hviletid.

Utstrekk og døgnhvil

Du kjenner sikkert til hovedreglene for kjøretid, pauser og døgnhvil. I utgangspunktet skal du ha 11 timer døgnhvil i løpet av 24 timer. Det betyr at du har 13 timer der du må plassere kjøretid, pauser og annet arbeid. Denne perioden på 13 timer kalles gjerne for utstrekk. Etter 13 timer må du avslutte arbeidsdagen, slik at du rekker å ta 11 timer døgnhvil innen det har gått 24 timer fra du startet arbeidsdagen.

La oss ta et eksempel: Om du begynner arbeidsdagen din kl. 07.00, må du avslutte dagen og begynne på døgnhvil kl 20.00 på kvelden, for da har det gått 13 timer siden du starta. 11 timer døgnhvil betyr at du må hvile fram til kl 07.00 neste morgen, så kan du begynne å jobbe igjen. Da har det nemlig gått 24 timer siden oppstarten på forrige arbeidsøkt.

Det er tillatt å korte ned døgnhvilen til 9 timer tre ganger i uka. Da blir utstrekket på 15 timer. Du kan for eksempel jobbe fra 07.00 om morgenen til 22.00 på kvelden. Da må det gå 9 timer før du kan starte opp igjen, og du kan starte tidligst kl 07.00 neste morgen.

Også maksimal kjøretid påvirker når du må ta døgnhvil

Ofte er det utstrekket som kan være utfordrende å forholde seg til på lengre oppdrag. Utstrekket er likt uansett hva du gjør i arbeidsperioden. Om du har kjørt i to eller ti timer, må du fortsatt ha ny døgnhvil når det har gått 13 (15) timer.

Men det er ikke bare utstrekket som avgjør når du må ta døgnhvil. På en langtransportetappe for eksempel kan du nå maksimal kjøretid før utstrekket er brukt opp. La oss si at du er på kjøreoppdrag i Europa, og du kjører på motorveien i ni timer. Du må også ha 45 minutter pause i løpet arbeidsdagen. Da må du starte på ny døgnhvil etter 9 timer og 45 minutter, du får ikke lov til å kjøre mer før du har hatt ny døgnhvil. Det er altså det som inntreffer først av maksimal effektiv kjøretid og maksimalt utstrekk, som bestemmer når du må ta døgnhvil.

Kjøring eller "annet arbeid"?

Har du en lang dag som kranbilsjåfør, har du kanskje bare kjørt bilen i to timer og stått og krana på byggeplasser resten av tida. Dette er såkalt "annet arbeid", og du må ta døgnhvil når det har gått 13 (15) timer fra du starta dagen, uavhengig av hvor mye du har kjørt.

Lastebil med kran som løfter rør. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

FATS

Du må også passe på å overholde forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport, forkortet til FATS. Dette er et regelverk om arbeidstid som utfyller kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Med "andre innenfor vegtransport" menes gjerne sidemenn og hjelpearbeidere på lastebiler, for eksempel renovasjonsarbeidere. De kommer ikke inn under bestemmelsene for kjøre- og hviletid, men de kommer inn under FATS, akkurat som sjåføren.

Denne forskriften sier blant annet at du kan jobbe maksimalt 6 timer før du tar pause. Dette gjelder uansett om det er snakk om kjøring eller annet arbeid. Vi tar et eksempel: Om du arbeider med lasting og lossing på terminal i tre timer og deretter starter på kjøreturen, må du ta pause allerede etter tre timer med kjøring. FATS overstyrer de vanlige reglene for kjøre- og hviletid, som sier at du kan kjøre i 4,5 timer før du må ta pause.

CC BY-SASkrevet av Arne Skrede.
Sist faglig oppdatert 10.05.2022

Læringsressurser

Hvordan planlegge?