Rusmiddelavhengnad

Begrensa bruk

Bilete: lechenie-narkomanii

Folkehelserapporten for 2022 slår fast at dei hyppigaste rusmiddellidingane i Noreg er alkohollidingar, og at mellom 175 000 og 350 000 personar har eit skadeleg inntak av alkohol eller kan definerast som avhengige av alkohol. Til samanlikning blir det anslått at minst 20 000–30 000 innbyggarar i Noreg har problem med illegale rusmiddel, og rundt 100 000 har utfordringar med vanedannande medikament.

Avhengnad av alkohol eller andre rusmiddel er ei samansett liding, og ho inneheld både ein psykisk og ein fysisk komponent. Den psykiske delen er "suget" etter rus, altså trongen til å ruse seg. Den fysiske delen handlar om behovet for meir rusmiddel for å få same effekt, fordi ein har utvikla toleranse, og fysiske abstinenssymptom dersom ein ikkje held fram med å innta rusmiddelet.

Belønningssystemet i hjernen blir påverka av rusmiddel. Normalt blir dette aktivert når vi er svoltne og et, drikk når vi er tørste, eller når vi har sex. Inntak av rusmiddel påverkar frigjeringa av signalstoffet dopamin, og dette stimulerer belønningssenteret i hjernen slik at vi opplever velvære. For den som er rusmiddelavhengig, blir behovet for rus etter kvart sterkare enn behovet for mat, drikke og omsorg fordi rusmidla stimulerer utskiljinga av dopamin mykje sterkare enn naturlege behov.

Årsakene til rusmiddelavhengnad er samansette og involverer ofte både arvelege, fysiske, psykiske og miljømessige faktorar. Personar med psykiske lidingar har ein betydeleg forhøgd risiko for rusmiddelavhengnad, og rusproblem kan òg både utløyse og forverre psykiske lidingar. Sosial forskjell, ustabile heimeforhold og dårlege oppvekstvilkår kan auke risikoen, og meir enn halvparten av risikofaktorane er knytte til gen som gjer at nokon er meir utsette for å utvikle rusmiddelavhengnad.

WHO har eit internasjonalt diagnoseverktøy, ICD-10, som blir brukt for å registrere diagnosar og dødsårsaker i spesialisthelsetenesta. Dette verktøyet skil mellom skadeleg bruk av rusmiddel som gir alvorlege fysiske eller psykologiske skadar, og avhengnad. Det blir rekna som avhengnad dersom tre eller fleire av dei følgande seks kriteria er oppfylte samtidig det siste året:

1. sterk lyst eller trong til å innta rusmiddelet

2. problem med å kontrollere inntaket

3. fysiske abstinensar dersom ein stoppar inntaket av rusmiddel

4. toleranseutvikling, altså behov for større mengder for å oppnå same effekt av rusmiddelet

5. aukande likegyldigheit overfor omverda

6. framleis inntak av rusmiddel trass i teikn på skadar

Personar med rusmiddellidingar har ofte andre tilleggslidingar, både fysiske og psykiske, som medfører helseplager og auka risiko for tidleg død. Akutte rusrelaterte skadar omfattar skadar som er direkte forårsaka av høgt rusmiddelinntak, som overdosar eller alkoholforgifting, mens fallskadar, vald og overgrep eller andre skadar i ruspåverka tilstand blir kalla indirekte akutte skadar.

Langvarig bruk av alkohol eller andre rusmiddel aukar faren for kroniske skadar som leverskadar, nerveskadar, kreft, hjarte-karsjukdom og dessutan ulike infeksjonssjukdommar. I tillegg kan det oppstå indirekte kroniske skadar som tap av jobb, skuleplass eller nære relasjonar. For mange rusmiddelavhengige erstattar rusen behovet for gode relasjonar med eigne barn, foreldre, søsken og andre menneske, fordi rusmidla verkar inn på hjernens belønningssystem. De klarer derfor ikkje å slutte å ruse seg sjølv om dei gjennom bruken av rusmiddel påfører liding til sine næraste.

Ifølge FHI er dødsfall på grunn av overdose med sterke smertestillande legemiddel ein aukande trend både i Noreg og i andre land. I 2010 kom 30 prosent av alle overdosedødsfall av medikament med opioid, mens i 2018 hadde delen stige til 60 prosent. Dette gjeld både legemiddel som er føreskrivne av lege, og medikament som er kjøpte på den illegale marknaden utan resept, til dømes handla frå utlandet via internett. FHI understrekar derfor at førebyggande tiltak mot overdosedødsfall ikkje kan rettast berre mot menneske som er avhengige av narkotika, men òg personar som har eit skadeleg forbruk av sterke smertestillande medisinar.

Personar med psykiske lidingar har som nemnt ofte utfordringar med rus, og personar som er rusmiddelavhengige, er meir utsette for psykisk sjukdom enn andre. På fagspråket blir forkortinga ROP-liding brukt når pasientar har både rusmiddelrelaterte og psykiske lidingar. Forsking viser at behandlinga blir meir effektiv når det er ei heilskapleg og koordinert behandling for begge typane lidingar samtidig. Derfor er ofte behandlingstilbodet organisert som avdelingar for rusomsorg og psykisk helsearbeid.

Behandling for rusmiddelavhengnad er omfattande. Ho spenner frå forvaring i lukka institusjonar til ulike frivillige tilbod både i primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Behandling under tvang er berre tillate viss den rusmiddelavhengige påfører alvorleg skade på den fysiske helsa si, eller viss gravide har ei rusåtferd som med stort sannsyn vil skade barnet. Fysisk aktivitet og miljøterapi er vanleg ved institusjonar med både dag- og døgntilbod for rusmiddelavhengige, og sidan 1998 har det vore tilbod om legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Mange personar med rusmiddellidingar har òg behov for og krav på individuell plan (IP) fordi dei har langvarige og samansette behov som krev eit heilskapleg tilbod. I tillegg bør det vere ein kriseplan med opplysningar om kva som skal gjerast, og kven som kan kontaktast, dersom det oppstår ein kritisk situasjon med fare for tilbakefall.