Hopp til innhald

Fagstoff

Pastinakk

Pastinakk er ein gammal kulturplante som er kjend heilt frå romartida. Før poteta vart introdusert, var pastinakk her i landet den viktigaste kjelda til stive i kosthaldet. I klostra var han likevel ikkje velsett, sidan dei meinte at han stimulerte kjønnsdrifta.
Tre pastinakkar og eit grønt blad. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Han er av utsjånad svært lik gulrot og persillerot med si klumpete og avlange form, men han er gjerne noko større.

 Ei korg med sprøsteikt pastinakkchips. Foto.

Fruktkjøtet er kvitt eller kremfarga, og smaken er søt og delikat. Pastinakk kan ha ulike storleikar med både små og store variantar. På store pastinakkar er den indre delen seig og treaktig og bør skjerast bort.

Bruksområde

Vintersuppe med gulrøter og pastinakk i ei serveringsskål. Foto.

Pastinakk kan nyttast i både rå og kokt tilstand. Han må skrellast før bruk, og eventuelt treaktig vev i midten må fjernast. Pastinakk kan rivast og nyttast i råkostsalat, eller anten kuttast i bitar eller strimlast til wok. Han kan kokast i lettsalta vatn og nyttast som tilbehøyr til middag eller som grønsak i fersk suppe. Pastinakk kan òg nyttast i stuingar eller gratinerast i omn.

Kvalitetskrav

Pastinakk bør vere velutvikla utan forgreiningar og siderøter. Dei skal vere sprø, saftige og faste i konsistensen.

Næringsinnhald

Pastinakk er god på smak og inneheld noko A-, B- og C-vitamin. Smaken er søt fordi han inneheld mykje karbohydrat.

Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.

Hugselappen

Norsk sesong:

juli–desember

Med andre ord:

latin: Pastinaca sativa
engelsk: parsnip
tysk: Pastinak
fransk: panais

Lagring:

1–3 °C. Pastinakk skal lagrast kjølig. Han har lang haldbarheit dersom lagringstemperaturen og luftfukta er ideell.

CC BY-SARettshavar: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist fagleg oppdatert 25.03.2020

Læringsressursar

Rotgrønsaker