Hopp til innhald

Fagstoff

Sellerirot (knollselleri)

Sellerirota, som òg blir kalla knollselleri, kjem frå middelhavsområdet og blir dyrka over heile Europa. Ho har vore kjend i Noreg i lang tid og er mykje nytta som suppegrønsak.
Sellerirot. Foto.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Sellerirot er ein lysebrun, rund og knudrete rotknoll. Det sprø og kvite fruktkjøtet er rikt på eteriske oljar og har ei aromatisk duft og ein litt skarp, søtleg smak. Sellerirot blir seld i byrjinga av sesongen som buntrot med graset hengjande på. Utover hausten og vinteren blir det selt avskorne og pussa røter som ofte er delte i stykke og plastpakka.

Kjøtrett med sellerirotpuré. Foto.

Bruksområde

Sellerirot bør du skrelle før bruk for å få vekk alle jordrestar. Ver merksam på at fruktkjøtet raskt oksiderer og blir misfarga. Sellerirota bør derfor nyttast straks etter skrelling. Ho blir mest nytta som suppegrønsak, og både rota og graset kan nyttast. Steikt eller kokt sellerirot blir nytta som tilbehøyr til både fiskeretter og kjøtretter. Strimla sellerirot passar fint til wok. Riven sellerirot er godt, og dei grøne blada kan òg nyttast i salat.

Kvalitetskrav

Sellerirota skal vera heil og fast, nesten utan jord og utan skadedyr eller frostskadar.

Næringsinnhald

Sellerirot er rik på kalium og inneheld ein del B- og C-vitamin.

Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.

Hugselappen

Norsk sesong:

august–april

Med andre ord:

latin: Apium graveolens var. rapaceum
engelsk: celeriac
tysk: Knollensellerie
fransk: céleri rave

Lagring:

0–2 °C. Buntrot med graset på bør ikkje lagrast lenger enn éi veke. Sellerirot som blir lagra mørkt og kjølig, kan halde i mange månader.

CC BY-SARettshavar: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist fagleg oppdatert 25.03.2020

Læringsressursar

Rotgrønsaker