Retorikk til forsvar for gutane

Her skal du øve deg på å gjere greie for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklege verkemiddel i eit lesarinnlegg. Lesarinnlegget tek utgangspunkt i NRK-dokumentaren Kjønnskampen Det er ein fordel om du har sett denne først.

I mai 2019 sende femtenåringen Oskar Macdonald Dunlop inn eit lesarinnlegg til Aftenposten sine debattsider for ungdom, Si ;D. Lesarinnlegget blei skrive etter han hadde sett dokumentaren Kjønnskampen på NRK.

Oscar Macdonald Dunlop: Som ungdomsskuleelev trefte kjønnskampen meg hardt.

I denne oppgåva skal du veksle mellom å skrive aleine og snakke i grupper.

1. Les lesarinnlegget og formuler skriftleg, på tre–fem linjer, det du meiner er hovudsynet i lesarinnlegget.
2. Diskuter med andre i grupper: Har de forstått Dunlop nokolunde likt?

Tekstar oppstår ikkje i eit vakuum. Det er svært viktig å sjå på konteksten til dette lesarinnlegget.

1. Skriv ned: Kvifor har avsendaren skrive denne teksten? Kva vil han overtyde oss om? Kven er målgruppa? Kvifor skreiv han denne teksten akkurat på det tidspunktet han gjorde?
2. Diskuter spørsmåla over i gruppene.

Vurder avsendaren sin innleiande etos.

Innleiande etos er det førehandsinntrykket vi har av den som har skrive teksten før vi har lese han. Til dømes vil ein røyrleggjar ha betre innleiande etos enn ein skuleforskar om saka gjeld kva vi skal gjere med røyr i gamle hus. Og ein heilt ukjend person vil ofte ha svakare innleiande etos enn ein vi veit er ekspert på eit emne.

Drøft i grupper:

Korleis meiner de at den innleiande etosen til Dunlop er? Er det argument som taler for både sterk og svak innleiande etos?

Vi vil alltid oppnå noko med det vi seier eller skriv. Og i eit lesarinnlegg er som oftast målet å overtyde mottakaren om ei sak. For å overtyde skriftleg har avsendaren berre verbaltekst som middel.

Vi seier at avsendaren kan overtyde på tre ulike måtar:

• Ved å bruke ekspressivt språk. Då vil avsendar fortelje om kjenslene og haldningane sine for å påverke: "Eg blir utruleg skuffa om du forlèt meg".
• Ved å bruke appellativt språk. Avsendaren prøver å overtyde ved å vende seg til og påverke mottakaren. "Ver så snill, du kjem til å angre på det om du forlèt meg."
• Ved å bruke informativt språk. Når sendar prøver å overtyde ved å vise til fakta og vere objektiv, seier vi at hen brukar informativt språk.

1. I Dunlop sitt lesarinnlegg er det gode døme på alle dei tre språkfunksjonane over. Skriv ned minst to døme på både ekspressivt, appellativt og informativt språk.
2. Diskuter i grupper. Har de funne like døme?
3. Det aller viktigaste er å prøve å forstå kvifor avsendaren argumenterer som han gjer. Kva er målet? Sjå til dømes på dei tre sitata frå teksten under. Dei er døme på tre ulike språkfunksjonar. Korleis prøver Dunlop å overtyde oss om hovudsynet sitt her?

• "Som ungdomsskoleelev traff dokumentaren meg hardt. Jeg kjente meg igjen. Dokumentaren gav uttrykk for bekymring jeg har følt mye på. "
• "Det kommer også frem at selvmordsraten blant menn er høyere enn blant kvinner, at flere gutter dropper ut av skolen enn jenter (...)"
• "Problemene til menn har altfor lenge vært oversett. Det er på tide å gjøre likestillingsloven likestilt."

Prøver Dunlop å overtyde ved å appellere til kjenslene (patos), spele på tillit (etos) eller fornuft (logos)?

Det vanlegaste er at avsendar bruker alle tre appellformene. Det gjer òg Dunlop.

1. Sit i grupper og sjå på sitata de har funne i del 4 då de skulle undersøkje språkfunksjonane i innlegget. Vil de seie at desse sitata appellerer til patos, etos eller logos? Grunngi svaret.

Vurder kairos og aptum i lesarinnlegget

1. Når du skal vurdere kairos, må du rett og slett sjå på "timinga" til avsendar. Kairos kan omsetjast med “den rette augeblinken”. Meiner de at Dunlop har vald den rette augeblinken for å overtyde lesarane? Hugs å grunngi svaret dykkar.
2. Vurder aptum i teksten.