Hopp til innhold

Fagartikkel

Fylkeskommunene

Mellom stat og kommune ligger det regionale styringsnivået fylkeskommunen. I 2020 ble antallet fylker kraftig redusert, og fylkene fikk flere oppgaver.

Kart som viser fylkene i Norge før og etter regionreformen 2020. Illustrasjon.

Kartet til venstre viser de 19 fylkene før regionreformen. Kartet til høyre viser de 11 fylkene som var gjeldende fra 1. januar 2020.

Fra 2020 har vi 11 fylker. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune. Fylkeskommunen har styringsorganer som tilsvarer dem i kommunene. Det folkevalgte organet er fylkestinget, og politisk leder er fylkesordføreren. Fylkesutvalget tilsvarer formannskapet i kommunene.

De politiske hovedutvalgene er knyttet opp mot fagavdelingene i fylkesadministrasjonen. Den øverste administrative sjefen heter fylkesrådmann. Ved siden av Oslo har noen av de andre innført den parlamentariske styringsmodellen.

Med regionreformen i 2020 ble flere fylker slått sammen, og antallet fylker gikk fra 19 til 11. Noen av fylkene ble uendret (Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo). Formålet med reformen var å styrke fylkeskommunene ved å gi dem større kapasitet og flere oppgaver.

Fylkeskommunene har blant annet ansvar for videregående skoler, tannhelsetjenester, fylkesveier, kulturminner, integrering og sysselsetting av innvandrere. Nærmere oversikt over fylkeskommunenes oppgaver finner du i artikkelen om styringsnivåene.

Sist faglig oppdatert 24.02.2020
Skrevet av Leonhard Vårdal, Jan-Arve Overland og Eivind Sehested Zakariassen

Læringsressurser

Det norske demokratiet

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter