Parlamentarisme

Ordet parlamentarisme er avledet av parlament som betyr nasjonalforsamling. Stortinget er Norges nasjonalforsamling, og har en fremtredende rolle i vårt parlamentariske system. Regjeringen må nemlig ha tillit hos flertallet i Stortinget for å kunne styre.

Regjeringen utgår fra Stortinget. Hvert fjerde år avholdes det stortingsvalg. Da velger folket hvilke 169 representanter som skal sitte på Stortinget. Det er Stortingets sammensetning og partienes størrelse som avgjør hvilken regjering vi får.

I Norge er det lenge siden ett parti alene hadde flertallet av setene på Stortinget. Derfor må som regel flere partier samarbeide og danne såkalt koalisjonsregjering. Ofte har partiene på forhånd laget avtaler om mulige samarbeid for å danne regjering, men det er først når valgresultatet er klart at forhandlingene mellom partiene begynner.

Når et styringsdyktig regjeringsalternativ er klart, utpeker statsministeren sin regjering bestående av statsråder og ministre. En stortingsrepresentant som går inn i regjering må forlate sitt sete i Stortinget, og blir erstattet av en vararepresentant fra eget parti og eget valgdistrikt. Ingen kan sitte både i regjering og på Stortinget. Dette henger sammen med maktfordelingen i Norge og er sentralt for å forstå hvordan norsk parlamentarisme og forholdet mellom Storting og regjering fungerer.

En flertallsregjering kjennetegnes ved at den består av partier som har flertallet, det vil si minst 85, av setene i Stortinget. Erna Solbergs regjering (2017), bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er et eksempel på en slik regjering. Som flertallsregjering trenger den bare stemmene til sine egne partifeller i Stortinget for å få vedtatt sine forslag.

Flertallsregjeringer kan altså være nesten sikre på at deres forslag vil få flertall i Stortinget. I perioder med flertallsregjeringer ligger derfor mye av makten hos regjeringen, mens Stortinget ofte bare justerer litt på forslagene. Det betyr likevel ikke at opposisjonen på Stortinget ikke har makt. Også i perioder med flertallsregjeringer er en av Stortingets viktigste oppgaver å kontrollere at regjeringen – som den utøvende makt – følger opp Stortingets vedtak.

Men regjeringspartiene trenger ikke å ha flertallet av setene i Stortinget. Et mindretall kan også være utgangspunktet for en regjering, så lenge dette mindretallet ikke har flertallet mot seg. En slik regjering kalles en mindretallsregjering.

Erna Solbergs regjering (fra 2013) var en mindretallsregjering. I de fire første årene besto den av Høyre og Fremskrittspartiet, men i 2018 ble også Venstre med i regjeringen. Til sammen hadde de tre regjeringspartiene bare 80 representanter på Stortinget etter valget i 2017. De var derfor avhengige av støtte fra andre partier for å oppnå minimum 85 stemmer og sikre flertall for sine forslag.

Både Storting og regjering har pressmidler de kan bruke overfor den andre parten. Mistillitsforslag er Stortingets sterkeste pressmiddel, og kan benyttes dersom Stortinget ikke har tillit til den sittende regjeringen.

Et mistillitsforslag kan for eksempel fremmes dersom Stortinget i sitt kontrollarbeid oppdager at regjeringen har holdt tilbake informasjon eller snakket usant for Stortinget. Hvis et flertall i Stortinget stemmer for et slikt forslag, må regjeringen gå av.

Flertall for mistillitsforslag hører til sjeldenhetene i Norge og har ikke skjedd siden Gerhardsen-regjeringen måtte gå av i 1963. Men det skjer likevel fra tid til annen at opposisjonen truer med å fremme – eller fremmer – mistillitsforslag. Med andre ord kan det fungere som pressmiddel selv når det ikke fører til at en regjering går av.

Kabinettsspørsmål er regjeringens sterkeste pressmiddel overfor Stortinget. Når regjeringen stiller kabinettsspørsmål, stiller den i virkeligheten et ultimatum og truer Stortinget med å gå av dersom den ikke får flertall i en bestemt sak. I år 2000 måtte Bondevik-regjeringen gå av etter at den mislyktes med å få støtte fra stortingsflertallet i et kabinettsspørsmål om gasskraft.

Dersom en regjering går av som følge av mistillitsforslag eller kabinettsspørsmål, må en ny regjering dannes av det sittende storting. For til forskjell fra mange andre land gir den norske Grunnloven ingen mulighet for å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg mellom de ordinære stortingsvalgene.

Det er slett ikke alltid opposisjonen ønsker å ta over regjeringsmakten midt i en stortingsperiode. I noen tilfeller kan dette bidra til at stortingsflertallet lar en regjering bli sittende. Å stille mistillitsforslag eller kabinettsspørsmål er likevel en stor sjanse å ta.

Stortinget (2020). Parlamentarisme i praksis. Hentet fra https://www.stortinget.no/nn/om-stortinget/stortinget-undervisning/vidaregaande-skule/parlamentarisme-og-maktfordeling/parlamentarisme-i-praksis/.