Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Blåkveite

Blåkveita er en arktisk fisk som ikke finnes i vann med høyere temperatur enn 4 °C. Den ligner kveite, men blindsiden er litt lysere enn øyesiden. Blåkveita lever av fisk, blekksprut og krepsdyr og er kjent for å kunne vandre langt.



Huskelappen

Sesong

Hele året, selges sjelden fersk i sommermånedene.

Utbredelse

Nord-Atlanteren.

Størrelse

Hannfisken blir sjelden over 70 cm og 4 kg, hunnfisken sjelden over 100 cm og 13 kg.

Med andre ord

Latin: Reinhardtius hippoglossoides

Engelsk: Greenland halibut

Fransk: Flétan noir

Tysk: Schwartzer Heilbutt


Gyteområdene for blåkveite strekker seg langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen. Arten blir seint kjønnsmoden – hannen ved fire–fem-årsalderen og hunnen først ved ni–ti-årsalderen. Oppvekstområdet er hovedsakelig ved Svalbard. Som voksen, kjønnsmoden fisk lever den langs eggakanten ved 600–1200 meters dyp, men den kan også finnes på grunnere farvann.




Fangst og fangstredskaper

Fisket etter blåkveite foregår fra eggakanten nordover til Prins Karls Forland på Svalbard. Bestanden har holdt seg på et lavt nivå gjennom de siste femten årene, men tar seg nå sakte opp igjen. Fisket er strengt regulert i et forsøk på å øke bestanden. Blåkveite fanges med bunntrål, line eller garn.

Anvendelse

Blåkveite selges mest røykt, hel og i skiver. Røykt blåkveite passer best til koking eller i ovnsbakte retter. Den serveres gjerne med lys saus og kokte grønnsaker.

Næringsinnhold

Innholdet av omega-3-fettsyrer varierer med årstidene. Blåkveite er også en god kilde til vitamin D.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-NC-SA 4.0Vuoigatvuođaguoddi: Norges sjømatråd
Maŋemusat ođastuvvon 2017-03-05