Kveite

Kveita spiser fisk som den jager etter langs bunnen. Den foretar lange vandringer i sin jakt etter mat, gjerne over 1000 km. Hunnen kan bli 50 år gammel og hannen cirka 30 år.

Hannen blir kjønnsmoden når den er 5–7 år gammel, hunnen når hun er 7–8 år. Den gyter langs norskekysten, og i tillegg ved Færøyene, i området mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland. Gytingen foregår i perioden desember–mai på 300–700 meters dyp, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Hunnen kan da legge opptil 3,5 millioner egg. Egg og larver flyter deretter fritt omkring i vannmassene fram til yngelen har fått øynene over på én side, og den slår seg til på havbunnen.

Kveita er en art som er svært følsom for beskatning. Den er stedbunden, vokser langsomt og er seint kjønnsmoden. Foruten minstemål og begrenset maskevidde er det forbudt å fisk kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper i tidsrommet fra 20. desember til 31. mars.

Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid er kveita etablert som oppdrettsart. Norge er blant de ledende produsentene av både yngel og matfisk.

Kveite selges fersk eller frossen i skiver, fileter eller som hel fisk. Kveite er svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har hvitt og delikat kjøtt og er dronninga blant fiskene – den selvskrevne festfisken.

Mange steder kalles kveite for hellefisk. Dette kommer av at man på gammelnorsk kalte kveita for heilagr fisk, den hellige fisken. At kveita var en verdsatt fisk allerede i steinalderen, ser vi på helleristninger. Det var nok stor jaktlykke å få ei kveite på flere titalls kilo.

Mye av oppdrettskveita brukes til sushi.

Kveite er en god proteinkilde. Den er en mellomfet fisk og inneholder ca. 1 gram omega-3-fettsyre per 100 gram filet. Den er også en god kilde til vitamin D.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.