Ål
Gjellespaltene har vokst sammen til en liten spalte ved brystfinnen, og ålen kan vandre over korte områder på land i fuktige netter. Bukfinner mangler, og skjellene er små og sitter dypt i huda. Ålen har et tykt skinn.
I Norge har vi bare én reell forvekslingsart: havål. Forskjellen mellom dem er at ålen har svakt underbitt, mens havålen har tydelig overbitt. Ryggfinnen starter langt bak på ryggen hos ålen, og like bak brystfinnenes bakkant hos havålen. Hunnene blir størst. De kan bli opptil 1,33 meter og veie 6,6 kilo. Hannen blir normalt opptil 50 cm.
Dette er en viktig økonomisk fisk, og den blir utnyttet både røykt og kokt. Den mest vanlige varianten hos oss er røykt ål.
Ål er en fettholdig fisk, og derfor en god kilde til umettede og flerumettede fettsyrer, vitamin A, protein, kalium og fosfor.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Sesong
Ålens mystikk og popularitet har bidratt til at den er på den internasjonale rødlista over truede arter. Den ble totalfredet 1. juli 2009. Det er sendt ut anbefalinger til sportsfiskere om å slippe den ut igjen om de er så uheldige å få den på kroken.
Utbredelse
Finnes fra Svartehavet, Middelhavet, Kanariøyene, Madeira og Asorene til Island og Kvitsjøen, og i hele Østersjøen.
Med andre ord
Latin: Anguilla anguilla
Engelsk: Eel
Tysk: Aal
Fransk: Anguille