Tre som materiale

Tre er ein fornybar ressurs som er lett tilgjengeleg. Det har stor styrke og stivleik i forhold til vekta, samanlikna med andre materiale. Dette gjer at tre har evne til å bere konstruksjonar. Styrken i trematerialet heng saman med fuktinnhaldet. Tørt tre har størst styrke.

Trematerialet er lett å omarbeide og føye saman. Vi kan forme det ved hjelp av reiskap eller ved å bøye, lime eller varmebehandle det. Bruker vi trematerialet riktig, kan det ha lang levetid.

Tettleik

CC BY-SA

Bilete: Inger Gilje Sporaland

Ulike treslag har ulik hardleiksgrad, og vi kan dele dei inn i mjuke, mellomharde og harde tresortar. Vi reknar ut tettleik ved å dele vekt på volum. Under finn du oversikt over tettleiken til nokre tresortar.

Krymping og svelling

Fordi tre er eit "levande" materiale, kan det forandre form og røre seg når det tørkar eller blir utsett for vêr og vind. Når treet tørkar, vil det krympe, og når det tek opp fukt, vil det svelle. Materialet krympar meir i breidderetninga enn lengderetninga. Dette gjer at det kan endre form eller sprekke.

CC BY-NC-SA

Bilete: Kai Jensen

Varmeleidningsevne

Tre har låg varmeleidningsevne. Det vil seie at det held godt på varmen. Dette gjer det behageleg å ta på til dømes ei bordplate eller eit handtak i tre. Isolasjonsevna til treet gjer at gamle laftehus held seg varme.

Når vi skal bestemme oss for kva tresort vi skal bruke til konstruksjon eller for å lage eit produkt, er det nyttig å vurdere eigenskapar som:

• kva fuktinnhald trevirket har
• kor mykje det krympar når det tørkar
• kor mykje det svell når det trekker til seg vatn
• kva styrke trevirket har
• kva tettleik trevirket har

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-SA

Bilete: Treteknisk

Trestammen består av ulike delar eller sonar. Dei har ulike funksjonar:

Bork

er døde celler som vernar trestammen mot uttørking og skadar.

Bast

inneheld levande celler som leier næringsstoff frå blada til andre delar av treet.

Kambium

består av celler som deler seg. Det er her treet veks og "legg på seg". Det blir derfor òg kalla vekstlag.

Ved

er døde celler som leiar vatn frå rota til alle delar av treet.

Veden blir delt i ulike lag:

Yteveden

transporterer vatn og næringsstoff oppover i treet. Denne delen er lys.

Kjerneveden

blir òg kalla marg. Dette er døde celler som bidreg til å halde treet oppe. Denne delen er mørk.

Vårved

er dei lyse og store cellene som blir danna om våren. Denne veden er svak.

Sommarved

er dei små og mørke cellene som blir danna om sommaren. Denne veden er sterk.

Tre er framleis hovudmateriale for instrument. Den levande klangen trematerialet gir, lèt seg ikkje kopiere av plast eller andre materiale.

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC-SA

Bilete: Erlend Aas