Utvikling av fleircella organismar

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC

Bilete: Science Photo Library

Celle

den minste byggjesteinen i alt liv

Vev

samling av fleire celler med like eigenskapar

Organ

fleire typar vev som samarbeider om ei bestemt oppgåve

Organsystem

fleire organ som samarbeider om viktige kroppsfunksjonar

Livsprosess

prosess som er heilt naudsynt for at ein organisme skal kunne leve

Organisme

eit levande individ

Dei fleircella organismane oppstod ved at ulike eincella organismar begynte å samarbeide med kvarandre og etter kvart festa seg til kvarandre. I dag finn vi eit mangfald av fleircella organismar i fleire rike:

• planteriket

• dyreriket

• soppriket

• nokre organismar frå dei tre små rika (slimriket, urdyrriket og det gule riket)

Kva er ein fleircella organisme?

CC BY-NC-SA

Bilete: Camilla Øvstebø / BioRender

Fleircella organismar består av ei samling med fleire celler. Dei mindre komplekse består av få spesialiserte celler. Dei meir komplekse har ulike vev, organ og organsystem.

Alle fleircella organismar startar livet som éi celle. Denne cella vil etter kvart starte ein utviklingsprosess der ho deler seg, veks og dannar form og funksjon. Resultatet av utviklinga er eit vakse individ. Mange av dei spesialiserte strukturane som blir utvikla i ein organisme, speglar forskjellar i åtferd og tilpassing til miljøet organismen lever i.

Celledifferensiering – utvikling av spesialiserte celletypar

Opphavscella deler seg mange gonger ved vanleg celledeling (mitose) og aukar dermed i storleik og vekt. Dei første cellene som blir danna, har ingen tydeleg funksjon.

I tidlege utviklingsstadium blir cellene spesialiserte til ulike celletypar, til dømes sanseceller og muskelceller hos ulike dyr eller lukkeceller i spalteopningane hos plantar. Denne prosessen blir kalla celledifferensiering.

Opne bilete i eit nytt vindauge

CC BY-NC-SA

Bilete: Camilla Øvstebø / Biorender

Sidan arvestoffet i kvar enkelt celle er identisk, blir celledifferensieringa styrt av kva gen som til kvar tid er aktive eller inaktive. Dette fører til at cellene inneheld ulike typar og ulik mengd protein. Fordelinga av ulike protein er styrande for utviklinga av spesialiserte celletypar.

Spesialiserte celler blir til vev og organ

CC BY-NC-SA

Bilete: Camilla Øvstebø / BioRender

Celler som blir differensierte til ein spesiell celletype, har same funksjon i ein organisme. Desse cellene blir gjerne bundne saman i vev og organ der dei enkelt kan samarbeide om større oppgåver. Hjerne og nyrer hos virveldyr, eller røter og blad hos plantar, er døme på ulike organ.

Organ kan igjen bli organiserte i større system, såkalla organsystem, som samarbeider om sentrale kroppsfunksjonar i organismen. Hjartet og alle blodårene samarbeider til dømes om transport av ulike stoff og om å halde ein stabil kroppstemperatur hos oss menneske. Desse organa er derfor organiserte i eit organsystem som blir kalla sirkulasjonssystemet.

Enkle organismar som svampar har ikkje utvikla vev og organ, men har spesialiserte celletypar som utfører ulike oppgåver.

Livsprosessar

Alle cellene og strukturane i ein organisme kommuniserer og samarbeider med kvarandre. Dette utgjer eit meir eller mindre komplekst system som driv alle livsprosessane i organismen:

1. reaksjon på omgivnadene

2. bevegelse

3. næringsopptak og fordøying

4. gassutveksling

5. vekst og utvikling

6. utskiljing

7. formeiring