Hopp til innhald

Fagstoff

Samandrag – formeiring hos dyr

Dette samandraget gir deg oversikt over det viktigaste fagstoffet i emnet som handlar om formeiring hos dyr.

Foto av fugl med insekt i nebbet. Fuglen matar ungane sine, som sit i reiret med gapande nebb. — Gråtrast (Turdus pilaris) og andre fuglar bruker mykje tid og energi på yngelpleie. Ungane må matast heile døgnet, avfallsstoff må fjernast frå reiret, og reiret må beskyttast mot fiendar.

Føremålet med formeiring er å overleve som art

Det er gjennom å formeire seg, og få avkom, at ein art kan overleve. Å formeire seg er ein grunnleggjande livsprosess.

Ukjønna formeiring gir genetiske kopiar

Ukjønna formeiring skjer utan befrukting, og individa kan produsere mange genetiske kopiar av seg sjølv i løpet av kort tid. Dette kan skje ved

Illustrasjon som viser korleis tre ulike organismar blir til fleire ved å dele seg opp på ulike måtar

todeling
knoppskyting
fragmentering
jomfrufødsel

Kjønna formeiring gir genetisk variasjon

Illustrasjon som viser at to kjønnsceller med smilefjes møtest og dannar ei befrukta celle — Ved kjønna formeiring smelter ei sædcelle saman med ei eggcelle.

Ved kjønna formeiring skjer det ei befrukting, anten utanfor eller inni kroppen.

Kjønna formeiring gir individ som er genetisk ulike frå foreldra sine. Dette er ei viktig tilpassing til endra miljøforhold.

Generasjonsveksling

Foto av to avlange celler som ligg heilt inntil kvarandre — Tøffeldyr har generasjonsveksling. Dei formeirar seg ukjønna når miljøforholda er gode, men kan gå over til kjønna formeiring (som biletet viser) dersom det blir lite tilgang på næring, eller dersom miljøforholda forandrar seg til det verre på andre måtar.

Nokre dyr vekslar mellom ukjønna og kjønna formeiring i ulike fasar av livet. Dei har såkalla generasjonsveksling. Dette kan vere ei tilpassing til miljøforhold.

Frå vatn til land – frå ytre til indre befrukting

Livet på jorda starta i havet, men har gradvis utvikla seg, og mange livsformer er derfor tilpassa miljøforholda på land. Det ser vi på måten dyra formeirar seg på. Organismar som lever i vatn, har som regel ytre befrukting, mens dyr som lever på land, gjerne har indre befrukting.

Foto av frosk som er omgitt av froskeegg og tittar opp av vatnet — Ytre befrukting er vanleg hos dyr som lever i vatn heile eller delar av livet, til dømes hos froskar.

Ytre befrukting

Ytre befrukting inneber at egg- og sædceller smelter saman utanfor kroppen til hoa. Denne metoden er vanleg hos dyr som lever i vatn. Fisk og amfibium er døme på dyregrupper der ytre befrukting er vanleg.

Indre befrukting

Foto av rottefoster fest til morkake — Hos pattedyr får fosteret næring frå morkaka gjennom navlestrengen.

Indre befrukting er det vanlegaste hos dyr som lever på land. Dei befrukta egga kan leggjast utanfor hoa eller utviklast inne i hoa. Når egga utviklar seg inne i hoa, kan fosteret anten vekse opp med næringa inne i egget eller få tilført næring frå ei morkake gjennom ein navlestreng.

Tilpassingar til formeiring

For å overleve som art må individa formeire seg. Ved kjønna formeiring må individa

finne ein eigna partnar
gjennomføre befrukting
sørgje for at avkomet veks opp

Oppgåve	Døme på tilpassingar
Finne eigna partnar	song, spel, gåver, luktsignal, utsjånad, vandringar
Gjennomføre befrukting	indre befrukting, utvikling av penis
Sørgje for at nok avkom overlever og kan forplante seg vidare	få mange avkom, yngelpleie

CC BY-SASkrive av Thomas Bedin.

Sist fagleg oppdatert 04.03.2022

Læringsressursar

Formeiring hos dyr