Fagartikkel

Ukjønna formeiring hos dyr

Ukjønna formeiring skjer utan befrukting og er ikkje så vanleg hos dyr. Hos enkelte organismar skjer det likevel i fasar av livet, som ei tilpassing til ugunstige miljøforhold.

Foto av liten og glinsande mark — Fragmentering. Flatormane er ei av dyregruppene som kan formeire seg ukjønna ved at bitar av eit individ veks opp til nye individ. Biletet viser bakdelen til ein flatorm som har blitt skild frå resten av kroppen. Bakdelen kan bevege seg rett etter deling, og utvikling av hovud og svelg tek omtrent ei veke. Etter 2–3 veker er bakdelen ein fullt utvikla vaksen. Han er like stor som flatormen han kom frå, og har akkurat dei same gena. Bilete: Jean-Lou Justine, Leigh Winsor, Delphine Gey, Jessica Thévenot, Pierre Gros / CC BY-SA 4.0

Ukjønna formeiring

Ved ukjønna formeiring skjer det inga befrukting, og avkomet blir ein genetisk kopi av morindividet. Ukjønna formeiring kan skje på fleire måtar:

todeling
knoppskyting
fragmentering
jomfrufødsel

Illustrasjon som viser korleis tre ulike organismar blir til fleire ved å dele seg opp på ulike måtar — Døme på ukjønna formeiring: todeling hos flatorm, knoppskyting hos hydra og fragmentering hos sjøstjerne. Bilete: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Todeling – éin blir til to

Todeling, også kalla binær fisjon, er vanleg hos prokaryote organismar (bakteriar). Men det skjer òg hos eincella dyr og nokre enkle fleircella dyr. Når organismen kjem opp i ein viss storleik, deler han seg på midten og blir til to skilde organismar. Nokre eincella dyr kan dele seg i to ved mitose, på same måte som kroppscellene våre deler seg. Tøffeldyr er eit eincella dyr som kan formeire seg ved todeling. Flatormane er ei gruppe fleircella dyr som også nyttar denne typen formeiring.

Bakteriar formeirar seg ved todeling. Det eincella dyret tøffeldyr og det fleircella dyret flatorm kan også formeire seg på denne måten. Video: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

Knoppskyting – ein utvekst blir til eit nytt individ

Ved knoppskyting blir det danna ein utvekst frå organismen. Utveksten forlèt den opphavlege organismen og utviklar seg til eit sjølvstendig individ.

Knoppskyting finst hos nesledyr som korallar og hydraer. Mange flatormar kan òg formeire seg på denne måten.

Filmklippet viser korleis knoppskyting skjer hos ein hydra. Ein knopp veks ut frå mor-organismen, forlèt denne og veks opp til eit nytt hydra-individ. Hos korallar vil ikkje knoppen forlate mor-organismen, men bli verande og utgjere ein del av kolonien av korall-individ.

Fragmentering – bitar gir nye individ

Fragmentering inneber at det losnar ein bit av kroppen, og at denne biten veks opp til eit nytt individ.

Hos sjøstjerner er fragmentering ein vanleg måte å formeire seg ukjønna på. Leddormar, flimmerormar og svampar er andre grupper av dyr som kan formeire seg ved fragmentering.

Individ som blir danna ved fragmentering, vil ha ulik storleik rett etter fragmenteringa. Dette skil seg frå todeling, der det blir danna to individ som er like store i utgangspunktet.

Illustrasjon som viser at ei sjøstjerne mister den eine armen, og at denne så veks opp og blir til ei ny sjøstjerne. På den opphavlege sjøstjerna veks det ut ein ny arm på same stad som der armen var festa i utgangspunktet. — Sjøstjerner kan formeire seg ved fragmentering. Hos nokre artar kan ein bit på berre 1 cm vekse opp til eit nytt sjøstjerne-individ. Bilete: Gus Regalado / CC BY-NC 4.0

Tenk gjennom!

Fordi sjøstjerner er rovdyr som kan ete store mengder muslingar, er dei uønskte av dei som driv oppdrett av til dømes østers. Ein metode har vore å klippe sjøstjernene i to, for så å kaste dei ut i sjøen igjen. Kor god trur du denne metoden er viss formålet er å redusere talet på sjøstjerner?

Jomfrufødsel – egg utviklar seg utan befrukting

Ved jomfrufødsel (partenogenese) blir det lagt eit egg som utviklar seg til eit individ utan at egget blir befrukta. Avkomet som blir danna, kan vere haploid (n) eller diploid (2n), avhengig av kva prosess eller art det dreier seg om.

Vi finn jomfrufødsel hos virvellause dyr som vasslopper, bladlus, anemonar, pinnedyr, nokre typar maur, veps og bier. Hos bier kan dronninga leggje egg som ikkje blir befrukta. Desse egga utviklar seg til haploide dronar (hannar). Viss egga blir befrukta, blir det danna diploide (2n) hoer, og viss eit befrukta egg blir fôra med såkalla dronninggelé, blir resultatet ei dronningbie.

Jomfrufødsel hos pattedyr har ikkje blitt observert i naturen.

Foto av mange bier som sit på ei bikake — Bier er sosiale insekt og lever i eigne samfunn som består av ei dronning og mange tusen arbeidarar. Alle arbeidarane er sterile hoer. I tillegg finst det nokre hannar (dronar). Den einaste oppgåva deira er å pare seg med dronninga. Dronninga er større enn dei andre biene i kuben. Finn du dronninga på biletet? Bilete: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC 4.0

Fordelar og ulemper ved ukjønna formeiring

Fordelar

Individa treng ikkje å bruke tid og energi på å finne nokon å pare seg med. Ein populasjon kan dermed vekse raskt i tal.
Avkomet vil vere like godt tilpassa omgivnadene som det foreldra er.

Ulemper

Viss det skjer ei endring i miljøet, vil ingen individ vere betre tilpassa ei slik ei slik endring enn andre.
Viss det oppstår mutasjonar som er negative for arten, vil desse bli verande lenger. Hos artar med kjønna formeiring kan derimot slike mutasjonar lukast ut nokså raskt.

Kjelder

Brøgger, A., Åbro, A. og Hjermann, D. Ø. (2021, 12. januar). Partenogenese. I Store norske leksikon. Henta 6. februar 2022 frå https://snl.no/partenogenese

OpenStax. (2018, 28. mars). Reproduction methods. Henta frå https://openstax.org/books/biology-2e/pages/43-1-reproduction-methods#0

Starfish. (2022, 3. januar). I Wikipedia. Henta 6. februar 2022 frå https://en.wikipedia.org/wiki/starfish

Sverdrup-Thygeson, A. (2021). Insekter i Norge. Kagge forlag.