Spiseforstyrrelser

Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser.

Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har ei vekt langt under normalen. Det er vanlig å benekte både at man er undervektig, og de medisinske konsekvensene av tilstanden.

Anoreksi vises ofte ved at spisevaner og holdningen til mat generelt endres. Man vil gjerne bare ha et innskrenket utvalg matsorter og ofte velge å spise slankekost og små måltider. Mange har en intens sultfølelse og er opptatt av mat. En følelse av indre uro tilfredsstilles for noen gjennom fysisk aktivitet. Dette vil gjerne føre til overdreven trening, som øker stoffskiftet og tarmbevegelsen og fører til ytterligere vekttap.

Bulimi (bulimia nervosa) kjennetegnes av gjentatte episoder av overspising. I løpet av kort tid spiser man mye mer mat enn hva andre ville ha spist i samme situasjon. Overspisingen etterfølges av handlinger for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning.

Den mest vanlige kompensatoriske atferden er oppkast, men man kan også misbruke avføringstabletter, gjennomføre fasteperioder eller overdrive trening.

Personer med bulimi er ofte normalvektige. For omgivelsene kan derfor bulimi være vanskeligere å oppdage enn anoreksi.

Overspisingslidelse kommer til uttrykk på ulike måter. For noen kan lidelsen være preget av at man småspiser gjennom hele dagen, for andre kan det innebære sjeldnere episoder med store matinntak. Felles er at man spiser for å regulere følelser. Dette kan være alle typer følelser, men overspisingen skjer oftest når man er alene og kjenner på følelser som er vanskelige.

Mange kan oppleve at de går inn i en negativ spiral der skammen over overspisingen døyves av ytterligere overspising.

Rundt tre prosent av den norske befolkningen lider av overspisingslidelse, og det gjør sykdommen til den vanligste spiseforstyrrelsen, mer enn dobbelt så vanlig som anoreksi og bulimi.

Overspisingslidelse kan ramme både normal- og overvektige personer, men studier viser en tydelig forhøyet forekomst blant de sistnevnte. Så mange som 20–30 prosent av mennesker med BMI over 27 og 40 prosent av mennesker med fedme kan passe kriterier for overspisningslidelse.

Til tross for at overspisningslidelse er den spiseforstyrrelsesdiagnosen det er vanligst å ha, er det den diagnosen færrest kjenner til. Diagnosene anoreksi og bulimi har fått langt mer oppmerksomhet, på tross av at de er mindre utbredt.

EDNOS (Eating Disorder Not Otherwise Specified), eller uspesifisert spiseforstyrrelse på norsk, er en fjerde diagnoseform innen diagnosesystemet for spiseforstyrrelser.

Uspesifisert spiseforstyrrelse er en diagnose som brukes når en person er betydelig plaget av en spiseforstyrrelse, men mangler ett eller flere nødvendige symptomer for å oppfylle diagnosekriteriene til anoreksi, bulimi eller overspisningslidelse, eller dersom symptomene på forskjellige måter er atypiske.

De som lider av uspesifiserte spiseforstyrrelser, kan ha noen symptomer fra en eller flere av de overnevnte spiseforstyrrelsene, uten at de har det komplette symptombildet. For eksempel kan man ha mange av symptomene på anoreksi, men ha perioder med overspising, slik at vekta er høyere enn det man ser hos dem med anoreksi.

Personer med uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha like høy grad av nedsatt livskvalitet og fysiske komplikasjoner som andre med spiseforstyrrelser. Det er derfor viktig å søke hjelp for tilstanden.

De senere årene har fokus på sunnhet og trening økt. I lys av dette snakkes det stadig mer om sunnhets- og treningsmaniske lidelser som ortoreksi og megareksi. Disse tilstandene har ikke egne diagnoser, men vil komme innunder uspesifiserte spiseforstyrrelser.

Megareksi ble tidligere også kalt mannoreksi, noe som refererer til at denne tilstanden hyppigst forekommer blant menn. Det er likevel viktig å understreke at kvinner også kan utvikle megareksi. En med megareksi drives av å bygge muskler og å bli større – så langt at det blir sykelig. På tross av vektøkning og økning i muskelstyrke vil man aldri føle seg god nok, eller sterk nok. Tanker rundt vekt, trening og kosthold blir dominerende og overskygger andre livsområder som venner, familie, jobb og studier.

I likhet med andre spiseforstyrrelser bunner megareksi i lav selvfølelse og egenverdi. Man kan ha begynt med et ønske om å gjøre noe godt for seg selv – et ønske om å bli sterkere og "sunnere" før det ble altoppslukende. Eller det kan ha begynt som en mestringsstrategi – for å døyve vanskelige tanker og følelser.

Megareksi kan ofte sees gjennom overdreven trening – flere timer for dagen og gjerne flere ganger for dagen. Man trener primært styrke, ofte kombinert med et strengt kostholdsregime bestående av lite fett og mye proteiner. Man er svært lite fleksibel når det gjelder å justere egne planer om mat og trening. Som et resultat av dette kan man bli unnvikende med tanke på sosiale arrangementer eller sammenkomster som utfordrer ens rigide tankegang. En del av dem med megareksi begynner på kunstige framstilte hormoner som anabole steroider for å fremme vekst, men det er viktig å understreke at dette ikke gjelder alle.

De senere årene har fokus på sunnhet og trening økt. I lys av dette snakkes det stadig mer om sunnhets- og treningsmaniske lidelser som ortoreksi og megareksi. Disse tilstandene har ikke egne diagnoser, men vil komme innunder uspesifiserte spiseforstyrrelser

Begrepet ortoreksi beskriver en besettelse av sunnhet. Termen er hentet fra greske orthos, som betyr "riktig" eller "korrekt", og har mange av de samme karaktertrekkene som anoreksi. Ortoreksi er definert som "en usunn besettelse av å spise sunn mat" (ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, u.å.). Ortoreksi er i dag ikke en egen diagnose, men har de senere årene vært et mye omtalt tema. Det eksisterer lite tilgjengelig dokumentasjon, noe som tenkelig kan skyldes at begrepet er relativt nytt, og at det ikke finnes noen universell akseptert definisjon eller valide diagnostiske kriterier.

Ortoreksi er et negativt, følelsesmessig og selvskadende forhold til mat som involverer et gradvis krympende univers av matvarer man selv ser på som lovlig å spise. Andre dimensjoner eller arenaer i livet får gradvis mindre plass, og tanker rundt sunn og ren mat blir et sentralt tema gjennom hele dagen – en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, og den primære kilden til selvtillit, egenverdi og følelse av mening.