Personlighetsforstyrrelser

I løpet av livet rammes mange av oss av psykiske lidelser som fører til endring i hvordan vi oppfatter oss selv og omverdenen. Ofte er det mulig å fastsette når disse endringene i tankemønster oppsto, og når/om de gikk over. Personlighetsforstyrrelser, derimot, kommer ofte gradvis til uttrykk i tenårene eller i ung voksen alder, slik at det ikke er mulig å angi et tidspunkt for når vanskene startet. Mennesker med personlighetsforstyrrelser oppfatter ofte ikke selv at de har psykiske vansker, men menneskene rundt dem opplever at de har en avvikende atferd som skaper problemer i relasjoner til klassekamerater, arbeidskollegaer eller partnere.

Studier viser at personlighetsforstyrrelser skyldes en betydelig andel arvelige faktorer i kombinasjon med psykologiske faktorer og negative miljøfaktorer som omsorgssvikt, overgrep og traumer. Fordi samfunnet i dag er mer komplekst enn tidligere, er det også vanskeligere for personer som er sårbare og lite fleksible, å håndtere mellommenneskelig samhandling.

Det er vanlig at personer med personlighetsforstyrrelser i tillegg rammes av andre psykiske lidelser, for eksempel angst, depresjon og rusmiddelavhengighet. Det er ulike grader av personlighetsforstyrrelser, og inndelinga fra milde til alvorlige former er basert på hvor mange av kriteriene som oppfylles.

De mildere formene for personlighetsforstyrrelser ligner en del på angstlidelser, og de deles inn i tvangspreget, unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse.

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse

Mennesker med tvangspreget personlighetsforstyrrelse stiller så høye krav til seg selv og til at alt skal gjøres riktig, at gjennomføring av arbeidsoppgaver ofte blir forsinket, utsatt eller aldri fullført. I motsetning til personer med tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) er den tvangspregede personlighetsforstyrrelsen karakterisert ved at tankesettet til personen er strikt, men ikke tvangshandlinger.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse er ofte overfølsomme for andres synspunkter og meninger, og de unnviker derfor nære relasjoner med andre mennesker selv om de ønsker sosial kontakt.

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Personer med avhengig personlighetsforstyrrelse har vansker med å ta egne avgjørelser, og de klamrer seg til andre fordi de er redde for å bli overlatt til seg selv. De strekker seg langt for å holde på nære relasjoner og opptrer klengende dersom de merker tegn til avvisning fra andre.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Dyssosial personlighetsforstyrrelse er et begrep som brukes for å beskrive personer som opptrer samvittighetsløst, impulsivt og uansvarlig i sosiale relasjoner. I starten framstår de som utadvendte og sjarmerende personer, men over tid sliter de med å stå i forpliktende forhold med mindre de har noe å tjene på det.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse medfører ofte et ustabilt liv med kaos i både følelser, relasjoner og selvbilde samt en nærmest kronisk tomhetsfølelse. Den impulsive typen av denne lidelsen karakteriseres ved labilt (ustabilt) humør, impulsiv atferd som medfører konflikter med andre, og lav toleranse for frustrasjon. Personer med borderlinetypen av denne personlighetsforstyrrelsen sliter i tillegg med ustabilt selvbilde, relasjonsvansker og selvskadingsatferd.

Histrionisk personlighetsforstyrrelse

Mennesker med histrionisk personlighetsforstyrrelse har en tendens til å opptre dramatisk og teatralsk for å få oppmerksomhet fra andre og uttrykke sinne dersom de ikke oppnår det.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse mangler empati og er sykelig selvopptatte. De omgir seg med mennesker som får dem selv til å føle seg eksepsjonelle og er lite interesserte i andre mennesker.

Paranoid personlighetsforstyrrelse

Det vanligste kjennetegnet på paranoid personlighetsforstyrrelse er en overdreven mistenksomhet til andre og antakelse om at andre mennesker ikke er til å stole på. Personer som er paranoide, holder ofte andre mennesker på avstand og havner lett i konflikter, noe som igjen for den paranoide bekrefter at andre ikke vil dem vel.

Schizoid personlighetsforstyrrelse

Personer med schizoid personlighetsforstyrrelse er i stor grad opptatt med seg selv og har liten interesse av andre mennesker eller sosiale fellesskap. De bryr seg lite om verken positive eller negative tilbakemeldinger fra andre, og de viser i liten grad følelser.

Schizotyp lidelse

Symptomene på schizotyp lidelse er mange av de samme som for schizofreni, men uten de alvorligste psykosene. Schizotyp lidelse medfører en atferd som oppfattes som eksentrisk og avvikende, og personer med denne lidelsen er ofte ensomme og mistrives i sosiale settinger.

For mange personer med personlighetsforstyrrelser kan det være utfordrende å innse og akseptere at trekk ved deres personlighet skaper problemer for både dem selv og andre. Personlighetsforstyrrelser handler om avvikende personlighet og problemer med å fungere sammen med andre mennesker, og de kan derfor ikke behandles med legemidler. Behandlinga består av ulike former for psykoterapi over lengre tid, og ofte i kombinasjonen med psykososiale tiltak.

Ettersom personer med personlighetsforstyrrelser ofte rammes av andre psykiske lidelser i tillegg, brukes medikamenter for å dempe symptomene fra disse.