Persondata og målretta marknadsføring

Mange tenker kanskje at det er gratis å bruke internett, men forbrukarar betaler med sine eigne persondata. Persondata er opplysningar som kan identifisere eller knytast til enkelindivid. Dei kan byggast opp av dei digitale spora individ legg igjen når dei surfar, klikkar, fyller ut brukarprofilar, knyter seg til venner, skriv tekstmeldingar og postar bilete. Døme på persondata er IP-adresse, geografisk plassering, kjønn, inntekt, interesser, kjøpevaner og politisk ståstad.

I den digitale marknaden har personlege data ein eigenverdi. Forbrukarar må derfor ikkje alltid bruke pengar når dei nyttar seg av tenester. I staden betaler dei med sine eigne digitale data. Alle legg igjen ei mengd informasjon om seg sjølv ved bruk av appar og internettsider.

Verksemder som lagar appane og nettsidene – mellom anna Facebook, TikTok og Google – samlar informasjon og får på denne måten kunnskap om forbrukarane.

I mange tilfelle får altså forbrukarar "gratis" tilgang til tenester i byte mot persondata. Persondata er verdifulle, og verksemder kan bruke kunnskapen til å målrette marknadsføringa og selje persondata vidare på digitale annonsebørsar.

Basert på informasjonen forbrukarane gir frå seg der dei er – kva appar dei bruker og nettsider dei besøker – kan verksemder lage detaljerte profilar som kan gjere det mogleg å påverke forbrukarane når dei er mest mottakelege.

Kven som ser reklameannonsane, kan altså bestemmast av persondata som er samla inn. Det gjer at reklamane på sosiale medium og ulike nettsider kan bli treffsikre, og at salet kan auke. Verksemder som sit på persondata, kan ha ei makt over forbrukarane som er større enn forbrukarane sjølv er klar over og ønsker.

I podkasten nedanfor høyrer vi programleiar Berit Boman i samtale med leiaren i Try Råd, Sindre Beyer. Beyer driv eit selskap som mellom anna jobbar med å hjelpe store og små verksemder med å velje målgruppe og nå ut til ho, og med korleis dei kan kommunisere med målgruppa. Han er i tett dialog med selskap som Google og Facebook i arbeidet sitt.

Beyer har uttalt følgande:

Det er gøy å se en YouTube-video, men du legger igjen digitale spor for hvert klikk du gjør, noe som igjen gjør deg til en del av målgruppa for markedsføring. Har du sett på et slankeprodukt, setter Google en merkelapp på deg. Det selger de igjen til andre annonsører som tenker at du vil slanke deg og trenger det de kan tilby. Du får altså se ting gratis, men betaler med at de får ting av deg.

Marknadsføring og leiing

Marknadsinformasjon, marknadsundersøkingar og digital dataanalyse

Ein podkast om korleis ny teknologi kan hjelpe deg med å finne fram til akkurat rett målgruppe for å selje meir. Vi snakkar med Sindre Beyer som jobbar i Try-huset, eit av Noregs største kommunikasjo...Vis meir

Tekstversjon

1x

0:00

-0:00

Forbrukarar har rett til privatliv og kontroll over eigne personopplysningar. Personopplysningslova består av nasjonale reglar og EUs personvernforordning, kalla GDPR (General Data Protection Regulation).

Digitale tenesteleverandørar har ansvar for å informere om kva slags persondata dei samlar inn, og korleis dei bruker dei. Forbrukarar skal gi aktivt samtykke til lagring, bruk og sletting av eigne persondata, og dette er noko verksemder må vere ansvarsbevisste overfor og rette seg etter.

Det er Datatilsynet som fører tilsyn med etterlevinga av personvernreglane i Noreg. Datatilsynet kan ilegge gebyr til dei som bryt lova.