Stikkelsbær

Dyrking og lagring

I Norden tok ein til å dyrke stikkelsbær frå 1600-talet av. Bær som skal nyttast til syltetøy og gelé, bør vere hausta umodne, mens bær som skal nyttast til dessert eller frysast, bør vera meir modne. Stikkelsbær finst i mange villahagar, men det er liten kommersiell produksjon i Noreg.
Den norske sesongen varer frå juli til august. Stikkelsbær bør lagrast tørt og så nær 0 gradar som mogleg. Haldbarheita er ganske god ved oppbevaring mellom 0 og 1 gradar.
Utsjånad og smak
Stikkelsbær kan variere noko i utsjånad. Fasongen kan vere rund, men òg noko avlang, og skalet varierer frå nesten glatt til hårete.

Stikkelsbær finst både som grøne, gule, raude og purpurfarga, og smaken er søt og litt syrleg.
Bruksområde
Stikkelsbær et vi naturell. Dei er veleigna til å lage gelé, saft og syltetøy av. Dei kan òg nyttast i paiar og kaker og er nydelege som garnityr til kjøtt- og fiskerettar. Stikkelsbær kan frysast.
Kvalitetskrav
Stikkelsbær skal vere velutvikla og jamne i storleiken. Dei skal vere heile, utan sprekker, trykkskadar, mjuke flekker eller andre skadar.
Næringsinnhald
Stikkelsbær inneheld vitamin A og C.
Sjå Matvaretabellen frå Mattilsynet for nærare opplysningar om næringsinnhaldet.
Med andre ord
Latin: Ribes uva-crispa
Engelsk: gooseberry
Tysk: Stachelbeere
Fransk: groseilles à maquereau