Roller, relasjoner og kommunikasjon

Roller er forventninger til hvordan du skal oppføre deg i en bestemt situasjon, og de påvirker relasjonene dine til andre. Det følger ofte forskjellige rettigheter og plikter med disse rollene som også regulerer kommunikasjonen, for eksempel hvem som kan snakke, hvordan du kan si noe, og hva du kan si.

Skal du utføre rollen som dommer, er det klare forventninger til hva slags klesdrakt, oppførsel og kunnskap du må ha. Det følger også med plikter og rettigheter om hvordan du skal kommunisere: Du har plikt til å regulere spillet ved å gi beskjed når regler brytes og til å komme med en reaksjon på regelbruddene. Du har rettigheter i kommunikasjonen som ingen andre i fotballen har: Du er den eneste som kan vise ut spillere som protesterer mot avgjørelsene dine.

Vi har også roller i kommunikasjonssituasjoner som involverer tekster. Det følger andre forpliktelser og rettigheter til rollen din som korrekturleser i en avis, enn som en vanlig leser av avisen.

Konvensjoner for kommunikasjon i ulike roller

For noen roller finnes det regler for hvordan vi kommuniserer, såkalte konvensjoner for kommunikasjon. Som fotballdommer gjelder disse reglene: Du kan blåse i fløyta, vifte med kort og bruke bestemte håndbevegelser. Slike konvensjoner gjør kommunikasjonen mye enklere: Tenk bare hvis du skulle finne på helt nye måter å kommunisere med spillerne på i en fotballkamp!

På sosiale medier har vi også konvensjoner for hvordan en melding kan utformes ut fra rollene vi har, selv om de er mye mer uklare enn i eksempelet med fotballdommeren. Hva slags uformelle spilleregler gjelder for eksempel for å ønske en venn gratulerer med dagen på sosiale medier?

I eksemplene over er konvensjonene for kommunikasjon i ulike roller blitt en del av forventningene knyttet til deg i en bestemt rolle. Disse spillereglene er hele tiden i endring og blir både skapt og endret ved at vi tar dem i bruk. Det er ekstra tydelig når det gjelder bursdagshilsener på sosiale medier. Ved å samhandle på sosiale medier har vi dannet oss noen mønster for hvordan vi gjør ting. Disse mønstrene har blitt til konvensjoner: en enighet om at "sånn gjør vi det når noen har bursdag".

Hvis rollene til deltakerne i kommunikasjonen har like rettigheter og plikter, kan vi si at relasjonen mellom dem er symmetrisk. I andre situasjoner har noen en dominerende rolle, slik at de har mer makt enn andre. Dette kan selvsagt også påvirke kommunikasjonen.

Noen relasjoner er nære, mens andre er preget av avstand. Tilliten vi føler til andre, varierer, og dette påvirker hvor mye og hva vi vil dele. Hvordan vi kommuniserer, kan også påvirke relasjonene vi har til hverandre, både positivt og negativt. Et godt vennskap gir ofte god kommunikasjon, samtidig som at god kommunikasjon styrker et vennskap.

Når du vet at noen har makt over deg, begrenser det hva du føler du kan si til dem, og hvor nær relasjonen blir. Et eksempel er forholdet mellom ansatt og leder. De fleste vil være mer forsiktige med hva de sier, og hvordan de sier det, til en sjef enn til en bestevenn. I et godt vennskap er relasjonen ofte nær og preget av likeverd og tillit. Her er kommunikasjonen åpen, uformell i formen, og vi tolker hverandre i beste mening.

Kjønnsroller er forventninger til oss ut fra hvilket sosialt kjønn vi har, eller oppfattes å ha. Disse forventningene kan også ha en innvirkning på hvordan vi kommuniserer.

Innholdet i kjønnsrollene varierer på tvers av kulturer, derfor handler dette om varierende forventninger, rettigheter og plikter. I noen samfunn er kvinnerollen ikke likeverdig med mannsrollen, noe som igjen påvirker hvordan relasjonene i kommunikasjonen mellom mennesker av ulikt kjønn blir. Selv i et land med formell likestilling som Norge, har forskning vist at kvinner sier mindre enn menn i offentlige forsamlinger, og at hvis de deltar aktivt, blir det oppfattet som at de snakker mer enn en mann som er like aktiv.

I NRK-klippet under ser du hvordan de voksne i en barnehage ubevisst forskjellsbehandler barna ut fra hvilket kjønn de er:

Kjønn påvirker tolkningen av budskap

Kjønnsroller handler også om identitet, vår egen og andres, og vi vet at meldinger kan bli tolket forskjellig ut fra hvilket kjønn avsender har. Forskning har vist at kvinner som er sinte, blir tolket som hysteriske og inkompetente, mens menn som sier akkurat det samme, blir tolket som bestemte og fulle av kraft (Salerno m.fl., 2018). Samtidig vet vi at gutter og menn ofte ikke blir hørt når de forteller om overgrep, fordi forventninger knyttet til mannsrollen ikke gir rom for å ses på som et offer (Herlof Andersen, 2020).

Noen ganger er det tydelig hvilken rolle vi har i kommunikasjonen, slik som i en fotballkamp der rollene er fordelt på en formell måte. I mindre formelle situasjoner er det ikke alltid klart hvilke roller vi har, og ofte innebærer situasjonen en forhandling om roller.

I uformelle grupper som vennegjenger har du kanskje opplevd at noen har prøvd å ta en lederrolle. Dette kan komme til uttrykk gjennom at de prøver å styre hva dere skal snakke om, hvem som får snakke, eller hva dere skal gjøre. Dere andre i gruppa kan da enten akseptere dette ved å slutte dere til det denne personen sier. Dere kan også ignorere forslagene, eller komme med motforslag og dermed utfordre lederrollen.

Det er også store individuelle forskjeller i hvordan vi velger å fylle rollene vi havner i. Hvis vi bryter med forventningene andre har til oss i en bestemt rolle, kan dette også prege kommunikasjonen. Når du er i rollen som elev, er det forventninger til at du skal lytte og være interessert i det læreren underviser om. Hva skjer med kommunikasjonen med læreren om du velger å bryte med disse forventningene?

Når du skal utforske kommunikasjon, er det interessant å se på relasjonene og rollene de som kommuniserer inntar eller forhandler om, hvordan de uttrykker og forhandler om disse rollene, og hva slags forventinger, rettigheter og plikter som følger med disse rollene.

I kommunikasjonen samarbeider vi også om å hindre at vi taper ansikt. Vi har på en måte en gjensidig kontrakt om å ikke sette andre i situasjoner der vi føler oss ukomfortable. Hvis vi må si noe som truer den andres sosiale selvbilde, har vi mange strategier for å virke mindre truende. Det vi kaller høflighet, er strategier vi bruker for å lette på ubehagelige situasjoner.

Å be noen om en tjeneste er faktisk et eksempel på en slik situasjon. Det kan true andres selvbilde fordi du ber dem om å gi fra seg kontrollen over sin egen tid og energi. Derfor har vi mange høflighetsfraser som vi kan bruke når vi ber hverandre om noe: "Kunne du være så snill å...?", "Hvis du ikke er travel, har du mulighet til å...?", "Tusen takk, dette setter jeg veldig pris på."

Andersen, T. H. (2020, 4. august). Vold er en menneskelig, ikke en kjønnet erfaring. Kjønnsforskning.no http://kjonnsforskning.no/nb/2020/07/vold-er-en-menneskelig-ikke-en-kjonnet-erfaring

Goffman, E. (1955). On face-work: an analysis of ritual elements in social interaction. Psychiatry: Journal for the Study of Interpersonal Processes 18, 213–231.

Salerno, J. M. m.fl. (2018). Closing with Emotion: The Differential Impact of Male versus Female Attorneys Expressing Anger in Court. Law and Human Behavior 42(4). DOI: 10.1037/lhb0000292

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling (3. utg). Cappelen Damm akademisk.