Fagstoff

Vatn

Plantene må ha vatn. Det aller meste av vatnet plantene tek opp, fordampar ut igjen gjennom blada, men på turen sin gjennom planta har vatnet ein livsnødvendig funksjon. Vatnet er sentralt i fotosyntesen, for transport av næring rundt i planta og for å halde plantene saftspente og oppreiste.

Mikroskopbilete av spalteopning på eit blad. Foto. — Slike spalteopningar er det mange av på blada til planter, og dei har ei viktig rolle når det gjeld å sleppe vatn inn og ut. Dei fleste plantene har desse opningane på undersida, mens vassplanter har dei på oversida. Kvifor er det slik, trur du?

Kor mykje vatn er det i ei plante?

Planter består for det meste av vatn, normalt 70–90 prosent. Mengda varierer litt mellom artar, mellom plantedelar og etter kvar i utviklinga planta er. Vatnet held planta oppreist og saftspent slik blada kan fange inn mest mogleg lys for å drive fotosyntesen.

For lite vatn

Planter som er visne, manglar vatn. For å forhindre ytterlege tap av vatn gjennom transpirasjon lukkar plantene spalteopningane. Då vil dei fleste prosessane i plantene etter kvart stoppe opp:

Transporten av vatn stoppar fordi han i stor grad blir driven av transpirasjonen.
Transporten av næringsstoff vil stoppe fordi vasstraumen stoppar.
Fotosyntesen stoppar opp fordi
- det manglar vatn til første trinn, lysreaksjonen
- det manglar ${CO}_{2}$ til andre trinn, calvinsyklusen. Dette kjem av at plantene ikkje får teke opp ${CO}_{2}$ når spalteopningane er lukka.

Grøn plante med blad som er slappe og visne. Foto. — Graskarplante som har begynt å visne fordi ho har fått for lite vatn. Det betyr at spalteopningane blir lukka, transpirasjonen stoppar, transporten av næring stoppar, og fotosyntesen stoppar. Denne planta bør få vatn snarast!

Transport av vatn og næringsstoff

I vedvevet i plantene blir vatn og næringsstoff transporterte frå rota ut til vekstpunkt og blad. Ei viktig drivkraft for denne transporten er transpirasjon. Det aller meste av vatnet plantene tek opp, fordampar nemleg ut igjen gjennom blada. Dette skaper eit undertrykk som trekker nytt vatn opp.

Når det blir mangel på vatn, lukkar spalteopningane seg for å unngå å miste meir vatn. Då stoppar transporten av vatn og næringsstoff opp.

Vatn til fotosyntesen

Ein bitte liten del av vatnet som plantene tek opp, treng dei i fotosyntesen. Vatnet går inn i lysreaksjonen som er første trinn i fotosyntesen. Oksygenet som plantene gir frå seg i fotosyntesen, det oksygenet som vi menneske er heilt avhengige av, er vatn $(H_{2} O)$ som er spalta i oksygen $(O_{2})$ og hydrogen $(H)$ .

Fotosyntese i ein grøn, dropsforma kloroplast. Lys treffer kloroplasten og gjer at vatn blir spalta til oksygengass. Piler viser at det òg blir frigitt energi i denne reaksjonen. Energien går vidare og blir brukt til å lade opp molekyl i kloroplasten. Noko av energien blir brukt til å drive calvinsyklusen, der karbondioksidmolekyl blir bygde saman til sukker. Illustrasjon. — For lite vatn stoppar fotosyntesen. Lysreaksjonen stoppar fordi det manglar vatn, og calvinsyklusen stoppar fordi plantene ikkje får teke opp CO2 når spalteopningane er lukka.

For mykje vatn

Plantene vi dyrkar, tek opp det aller meste av vatnet gjennom rothåra på røtene. Viss jorda er metta av vatn, vil det oppstå oksygenmangel i røtene. Dette hemmar respirasjonen i rota, og rotveksten stoppar. Planter som står i dårleg drenert jord, får derfor eit dårleg utvikla rotsystem.

I veksthuset, eller i stua heime, er det ein fordel om vi let jorda tørke opp mellom kvar vatning. Då får vi betre rotvekst og ei meir robust plante. Viss planta står i konstant vassmetta jord utan tilgang på oksygen, vil ho døy, og vi seier at ho druknar.

Vassplanter

Det varierer mykje mellom ulike artar kor lite oksygen dei kan tolerere, og vi finn ulike tilpassingar for å takle lite oksygen. Du har kanskje sett planter som veks i små vatn eller tjern? Gul nøkkerose er ei av desse. Blada ligg oppå vassflata, mens røtene ligg i vatnet. Dei tek opp oksygen gjennom spalteopningane i blada og transporterer det i spesialutvikla kanalar ned til rota. Risplantene er eit anna døme på planter med eiga tilpassing. Dei blir dyrka i godt vassmetta jord. Dei har ein respirasjon som ikkje treng oksygen, dei har nemleg anaerob respirasjon.

Gul blomster og store grøne blad i vassoverflata. Foto. — Gul nøkkerose veks i vatnet. Ho tek opp oksygen gjennom blada og transporterer det ned til rota i eigne kanalar. Slik får dei oksygen til rotrespirasjon.

Oppgåve

Kjelder

Berner jr. E. (1996). Plantefysiologi. Pensumtjeneste.

Aarnes, H. (2020, 5. juli). Spalteåpninger. I Store norske leksikon. https://snl.no/spalte35pninger

Aarnes, H. (2020, 7. januar). Floemtransport. I Botanisk- og plantefysiologisk leksikon. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/plfys/floem/

CC BY-SASkrive av Anne Langerud.

Sist fagleg oppdatert 25.09.2023