Hopp til innhald
Oppgåve

Arbeidsdeling, kjønn og makt

Kven som gjer kva av arbeid, heng saman med kjønn og maktstrukturar i eit samfunn.
Smilande kvinne i blå genser og jakke. Portrett av Erna Solberg. Foto.
Statsminister Erna Solberg vart kåra til Noregs mektigaste kvinne av bladet Kapital. Men kva plass trur du ho har på lista over Noregs mektigaste, uansett kjønn? Tror du kvinner og menn har lik politisk makt? Bilete: Olav Olsen / CC BY-NC-SA 4.0

Arbeidsdeling er oppdeling av produksjon i spesialiserte oppgåver. Det handlar om at menneske gjer ulike arbeidsoppgåver, og det kan både henge saman med kjønn og kven som har makt i samfunnet.

Denne oppgåva er eit gruppearbeid og skal løysast munnleg i grupper på tre–fire elevar. Vel ein ordstyrar i gruppa slik at alle får taletid.

Det er ikkje klare fasitsvar på oppgåvene; det viktigaste er at de prøver å løyse oppgåvene gjennom fagleg drøfting og ser på korleis ulike samfunnsfenomen og prosessar heng saman.

Oppgåve

Les fagartikkelen Arbeidsdeling og kjønn: eit antropologisk perspektiv (ndla.no).

  1. Korleis kan skildringar av kjønn og arbeidsdeling i andre kulturar gjere at vi får ei betre forståing av kjønn og arbeidsdeling i vår eigen kultur?

  2. Innleiingsvis i artikkelen blir det påpeikt at "dei aller fleste samfunna har og har hatt arbeidsoppgåver baserte på kjønn". Diskuter: Er det framleis slik i det norske samfunn i dag, og kva er årsakene til det?

  3. Hos mundurucuane sit menn på det øvste trappetrinnet i maktstrukturen og arbeidsdelinga. Drøft i gruppa om dette er representativt òg for det norske samfunnet i dag.

  4. Studer artikkelen Former for makt (ndla.no). Kan de gi døme på korleis makt på mikro-, meso- og makronivå kan påverke arbeidsdeling og kjønn i eit samfunn?

Tips og døme til oppgåve d


På mikronivå kan normer, verdiar og eit tradisjonelt kjønnsrollemønster halde oppe det vi reknar som kvinnearbeid og mannsarbeid. Med andre ord styrer òg sosialiseringsprosessen kva yrke eit individ vel, eller vel bort.

På mesonivå – i organisasjonar – kan makt kome til uttrykk gjennom at arbeidsgivarar vektlegg eigenskapar knytte til kjønn når dei tilset nokon. Eit døme er at arbeidsgivar kan ha ulike forventingar til det å vere flyvertinne eller pilot i form av emosjonelle eigenskapar knytte til kjønn.

På makronivå – makt i samfunnet – kan til dømes politisk makt påverke arbeidsdeling og kjønn. På makronivå ser mellom anna marxistisk-feministiske analysar på korleis kapitalisme kan føre til sosial ulikskap gjennom at kvinner blir bundne til familien og husarbeid i større grad enn menn. Dette hindrar kvinner sine moglegheiter på arbeidsmarknaden. Andre viser til patriarkatet, at vi har eit samfunn der menn dominerer, ikkje berre på arbeidsmarknaden, men òg i andre posisjonar i samfunnet, gjennom at menn har makt til å halde oppe forskjell mellom kjønn, og at kvinner blir undertrykte.

Kjelde

Alvesson, M. & Billing, Y. (2009). Kön och organisation. Studentlitteratur.


Relatert innhald

Fagstoff
Former for makt

Kva former for makt finst det på mikro-, meso- og makronivået i samfunnet, og korleis kan denne makta påverke einskildindivid og sosiale strukturar?