Hopp til innhald

Fagartikkel

Prinsipp for formeiring hos plantar

Formeiring vil seie å lage avkom som fører gena vidare. Hos plantar kan formeiringa vere ukjønna (utan befrukting) eller kjønna (eggcelle og sædcelle smelter saman). Den kjønna formeiringa vekslar mellom to fasar: éin som produserer kjønnsceller, og éin som produserer sporar eller frø.

Levande organismar kan formeire seg

Eit viktig kjenneteikn ved alt som lever, er at det kan formeire seg. Å formeire seg vil seie å lage avkom som fører gena vidare. Hos plantane skjer dette både ukjønna og kjønna.

Ukjønna formeiring – inga befrukting

Ved ukjønna, eller vegetativ, formeiring skjer det inga befrukting. Avkomet blir dermed ein genetisk kopi (klon) av morindividet.

Kjønna formeiring – eggcelle og sædcelle smelter saman

Ved kjønna formeiring skjer det ei befrukting der ei eggcelle og ei sædcelle smelter saman. Gena blir kombinerte på nytt, og det blir danna ein zygote som er ei genetisk blanding av foreldreindivida.

To kjønnsceller med smilefjes møtest og dannar ei befrukta celle. Illustrasjon.

Genetisk variasjon er viktig for at arten skal ha moglegheit til å tilpasse seg til endringar i miljøforholda. Sidan meiose sørgjer for at kjønnscellene får eitt sett med kromosom (n), vil zygoten få dobbelt sett med kromosom (2n), slik cellene i foreldreindivida (bortsett frå kjønnscellene) har.

I motsetnad til plantar med ukjønna formeiring investerer plantar med kjønna formeiring mykje energi i å formeire seg.

Tenk gjennom!

Kva må plantar med kjønna formeiring bruke energi på som plantar med ukjønna formeiring "slepp" å bruke energi på?

Ukjønna formeiring hos plantar

Det er mange plantar som formeirar seg ukjønna. Det kan mellom anna skje ved:

Nærbilete av harerug med mange yngleknoppar. Foto.

Harerug (Bistorta vivipara) har yngleknoppar som fell av morplanten.

Nærbilete av grøn plante med halvmåneforma skåler på blada. Foto.

Mosar kan formeire seg ukjønna ved å spreie små korn som veks opp til nye moseplantar. Desse korna blir danna utan befrukting og blir samla opp i noko som ser ut som skåler på moseoverflata. På biletet kan vi skimte grøne grokorn i botnen av ei halvmåneforma skål hos månemose (Lunularia cruciata).

Løvetann som spreier frøa sine. Foto.

Artar frå løvetannslekta (Taraxacum) produserer frø ukjønna. Frøa som blir danna, er ein genetisk kopi av morplanten. Denne strategien gjer at løvetann kan produsere store mengder frø utan å investere mykje energi.

  • Utløparar. Utløparar er tynne, lange stenglar som veks ut frå morplanten. Etter at nye plantar har etablert seg, blir sambandet til morplanten brote.

  • Yngleknoppar. Yngleknoppar er små plantar som veks ut frå morplanten, og som fell av og veks opp til nye plantar.

  • Grokorn. Nokre mosar har små skåler på overflata med grokorn som kan spire til nye moseplantar.

  • Fragmentering. Lav kan spreie seg ved at fragment blir brekte av morlavet og etablerer seg som nye individ.

  • Frøsetjing utan befrukting. Her skjer det inga befrukting av frøemnet, men overføring av pollen kan likevel vere naudsynt for at frøet skal utvikle seg. Frøa hos løvetann blir danna utan befrukting.

Fordelar med ukjønna formeiring er at det går raskare og kostar mindre energi å lage mange kopiar enn å utvikle unike individ gjennom kjønna formeiring. Ukjønna formeiring gir likevel mindre , noko som kan gjere det vanskeleg å tilpasse seg til endringar i miljøet.

Tenk gjennom!

Løvetann formeirar seg ukjønna, men likevel er det veldig stor variasjon innan løvetannarten. Korleis stemmer dette med påstanden om at ukjønna formeiring gir liten genetisk variasjon?

Generasjonsveksling – både ukjønna og kjønna formeiring

I tillegg til at mange plantar kan formeire seg ukjønna, har dei fleste plantane kjønna formeiring der dei vekslar mellom to fasar: éin som produserer kjønnsceller, og éin som produserer sporar eller frø. Dette blir kalla generasjonsveksling.

  • Ukjønna formeiring:
    Ein fase der planten består av fleire celler med dobbelt sett med kromosom, . Planten lagar sporar ved meiose og blir på dette stadiet kalla ein sporeplante (sporofytt).

  • Kjønna formeiring:
    Ein fase der planten består av fleire celler med eitt sett med kromosom, . Planten lagar kjønnsceller ved mitose og blir på dette stadiet kalla ein kjønnsplante (gametofytt).

Hos ei solsikke vil solsikkeplanten vere det vi kallar sporeplanten. Denne produserer sporar i form av pollenkorn. Kjønnsplantane hos solsikker (og andre frøplantar) er svært små. Dei består av ein hanleg kjønnsplante (pollenslange) og ein holeg kjønnsplante (frøemne).

Skjematisk framstilling der ein sporeplante lagar sporar som deler seg og blir til ein kjønnsplante. Kjønnsplanten deler seg og dannar kjønnsceller som smelter saman til og dannar ein ny sporeplante. Illustrasjon.

Haploid og diploid

To runde former. Den eine viser ei haploid celle og har tre loddrette strekar i kvar sin farge inni seg. Den andre viser ei diploid celle og har parvis like strekar i dei same fargane som den første runde forma. Illustrasjon.

Haploide celler har éi utgåve av kvart kromosom.

Diploide celler har to utgåver av kvart kromosom.

Plantane si tilpassing til livet på land

Plantane erobra landjorda først og gjorde det mogleg for dyra å følgje etter ved å gi dyra både mat, oksygen og gøymestader. Samtidig har insekt og andre dyr vore viktige for frøplantane sin suksess ved at dei har pollinert blomstrane og spreidd frø.

Tilpassing til livet på land har gjort plantane mindre avhengige av vatn når dei skal formeire seg. Samtidig har den generasjonen av planten som produserer kjønnsceller, kjønnsplanten, blitt redusert i storleik samanlikna med den frøproduserande generasjonen, sporeplanten. Etter kvart som plantane har utvikla seg og tilpassa seg til eit liv med avgrensa tilgang til vatn, har sporeplanten blitt den dominerande generasjonen.

Ulike typar plantar er teikna langs ein akse. Aksen viser korleis plantane har fått ein stadig mindre kjønnsplante samanlikna med storleiken på sporeplanten. Dette er ei tilpassing til mindre tilgang på vatn. Illustrasjon.

Prinsipp for formeiring hos plantar

Ukjønna formeiring skjer utan befrukting og gir genetiske kopiar av morplanten.

Kjønna formeiring skjer ved at kjønnsceller smelter saman. Dette gir genetisk variasjon.

Ukjønna formeiring hos plantar kan skje ved

  • utløparar

  • yngleknoppar

  • grokorn

  • fragmentering

  • frøsetjing utan befrukting

Den kjønna formeiringa vekslar mellom to fasar:

  • diploid fase med ukjønna formeiring

  • haploid fase med kjønna formeiring

Etter kvart som plantane har utvikla seg, har befruktinga blitt meir uavhengig av vatn.

Kjelde

LibreTexts. (2020, 15. august). Plant Adaptations to Life on Land. Henta 28. november 2020 frå https://bio.libretexts.org/bookshelves/introductory_and_general_biology/book%3A_general_biology_(Boundless)/25%3A_seedless_plants/25.1%3A_early_plant_life/25.1C%3A_plant_adaptations_to_life_on_land

Sist oppdatert 21.12.2021
Skrive av Hanne Hegre og Thomas Bedin

Læringsressursar

Formeiring hos plantar

Fagstoff

Oppgåver og aktivitetar