Fagstoff

Samandrag – formeiring hos plantar

Dette samandraget gir deg oversikt over det mest sentrale stoffet i emnet som handlar om formeiring hos plantar.

Store mengder pollen frå grankvist dannar ei sky. Foto. — Grana spreier pollenet sitt med vinden. Her blir store mengder pollen sleppte laus på éin gong!

Ukjønna formeiring

Ved ukjønna formeiring skjer det inga befrukting. Avkomet er ein genetisk kopi (klon) av morindividet.

Døme på ukjønna formeiring:

utløparar
yngleknoppar
fragmentering
grokorn
frøsetjing utan befrukting

To kjønnsceller med smilefjes møtest og dannar ei befrukta celle. Illustrasjon.

Kjønna formeiring

Ved kjønna formeiring skjer det ei befrukting. Kjønnsceller smelter saman og dannar det som skal bli eit foster: zygoten.

To runde former. Den eine skal førestille ei haploid celle og har tre loddrette strekar i kvar sin farge inni seg. Den andre skal førestille ei diploid celle og har parvis like strekar i dei same fargane som den første runde forma. Illustrasjon.

Haploid og diploid

Haploide celler har éi utgåve av kvart kromosom. Diploide celler har to utgåver av kvart kromosom.

Generasjonsveksling – både kjønna og ukjønna formeiring

Den kjønna formeiringa hos dei fleste fleircella algar og alle landplantar vekslar i løpet av livssyklusen mellom to fasar: sporeplante og kjønnsplante. Dette blir kalla generasjonsveksling.

Skjematisk framstilling der ein sporeplante lagar sporar som deler seg og blir til ein kjønnsplante. Kjønnsplanten deler seg og dannar kjønnsceller som smelter saman til og dannar ein ny sporeplante. Illustrasjon. — Ein haploid (n) spore veks opp til ein haploid sporeplante. Sporeplanten produserer haploide kjønnsceller: eggcelle og sædceller. Kjønnsceller frå ulike sporeplantar smelter saman ved befrukting og dannar ein diploid (2n) zygote. Zygoten deler seg gjentekne gonger og veks til ein diploid sporeplante.

Tilpassing til livet på land

Tilpassing til livet på land har gjort plantane mindre avhengige av vatn når dei skal formeire seg. Samtidig har kjønnsplanten blitt redusert i storleik samanlikna med den frøproduserande sporeplanten.

Ulike typar plantar er teikna langs ein akse. Aksen viser korleis plantane har fått ein stadig mindre kjønnsplante samanlikna med storleiken på sporeplanten. Dette er ei tilpassing til mindre tilgang på vatn. Illustrasjon.

Formeiring hos algar, mosar og karsporeplantar

Alger, mosar og karsporeplantar er meir eller mindre avhengige av vatn når dei skal formeire seg. Alle vekslar mellom ein generasjon som produserer sporar utan at det skjer ei befrukting, og ein generasjon som produserer kjønnsceller ved befrukting.

Ulike stadium i livssyklusen til mose. Illustrasjon.

Formeiring hos frøplantar

Frøplantar formeirar og spreier seg med pollen og frø. Dette har gjort den kjønna formeiringa uavhengig av vatn.

Ulike delar av ein frøplante kopla saman med piler organiserte i ein sirkel. Illustrasjon.

Dei dekkfrøa blomsterplantane har utvikla ei spesiell form for befrukting som blir kalla dobbel befrukting: Ei sædcelle befruktar ei eggcelle og dannar ein zygote. Ei anna sædcelle smelter saman med sentralkjernen og dannar det som skal bli opplagsnæring og "matpakka" til plantefosteret i frøet.

Nakenfrøa plantar

Til venstre ser vi frøemnet i ein nakenfrøa plante. Det er omgitt av ei frøhinne. Til høgre ser vi frøemnet i ein dekkfrøa plante. Det er omgitt av ein fruktknute, som igjen inngår i eit fruktemne. Illustrasjon.

Dei nakenfrøa plantane har eit ope ("nakent") og ubeskytta frøemne. Dei dannar ikkje blomstrar slik dei dekkfrøa plantane gjer. Den tilsvarande strukturen hos dei nakenfrøa plantane blir kalla kongler.

Dekkfrøa plantar

Frøemnet hos dei dekkfrøa plantane er omgitt av beskyttande vev som utviklar seg til ei frukt når frøemnet modnast.

Tilpassingar til pollinering

Hos frøplantar skjer befruktinga uavhengig av vatn.
Pollenoverføring frå pollenknapp til arr innan same blomster blir kalla sjølvpollinering. Dette er uheldig med tanke på genetisk variasjon.
Vindpollinerte plantar har klissete arr og dessutan små og lite iaugefallande blomstrar.
Plantar som blir pollinerte av insekt og andre dyr, har ofte utvikla gjensidige tilpassingar over tid, såkalla koevolusjon.

Tilpassingar til frøspreiing

Når planten har utvikla frø, er neste steg å få spreidd frøa bort frå morplanten, både for å unngå konkurranse og for å unngå innavl. Her er nokre døme på tilpassingar:

Vindspreiing: lette frø med venger som blir førte av garde med vinden.
Dyrespreiing: frø som er omgitt av kjøtfulle frukter som tiltrekkjer seg dyr, og frø med krokar eller piggar som kan feste seg i pelsen på dyr som passerer.
Vasspreiing: frukter som flyt på vatn.

CC BY-SASkrive av Thomas Bedin.

Sist fagleg oppdatert 06.01.2022