Samandrag – formeiring hos plantar

Ved ukjønna formeiring skjer det inga befrukting. Avkomet er ein genetisk kopi (klon) av morindividet.

Døme på ukjønna formeiring:

• utløparar

• yngleknoppar

• fragmentering

• grokorn

• frøsetjing utan befrukting

Ved kjønna formeiring skjer det ei befrukting. Kjønnsceller smelter saman og dannar det som skal bli eit foster: zygoten.

Haploide celler har éi utgåve av kvart kromosom. Diploide celler har to utgåver av kvart kromosom.

Den kjønna formeiringa hos dei fleste fleircella algar og alle landplantar vekslar i løpet av livssyklusen mellom to fasar: sporeplante og kjønnsplante. Dette blir kalla generasjonsveksling.

Tilpassing til livet på land har gjort plantane mindre avhengige av vatn når dei skal formeire seg. Samtidig har kjønnsplanten blitt redusert i storleik samanlikna med den frøproduserande sporeplanten.

Alger, mosar og karsporeplantar er meir eller mindre avhengige av vatn når dei skal formeire seg. Alle vekslar mellom ein generasjon som produserer sporar utan at det skjer ei befrukting, og ein generasjon som produserer kjønnsceller ved befrukting.

Frøplantar formeirar og spreier seg med pollen og frø. Dette har gjort den kjønna formeiringa uavhengig av vatn.

Dei dekkfrøa blomsterplantane har utvikla ei spesiell form for befrukting som blir kalla dobbel befrukting: Ei sædcelle befruktar ei eggcelle og dannar ein zygote. Ei anna sædcelle smelter saman med sentralkjernen og dannar det som skal bli opplagsnæring og "matpakka" til plantefosteret i frøet.

Dei nakenfrøa plantane har eit ope ("nakent") og ubeskytta frøemne. Dei dannar ikkje blomstrar slik dei dekkfrøa plantane gjer. Den tilsvarande strukturen hos dei nakenfrøa plantane blir kalla kongler.

Frøemnet hos dei dekkfrøa plantane er omgitt av beskyttande vev som utviklar seg til ei frukt når frøemnet modnast.

• Hos frøplantar skjer befruktinga uavhengig av vatn.

• Pollenoverføring frå pollenknapp til arr innan same blomster blir kalla sjølvpollinering. Dette er uheldig med tanke på genetisk variasjon.

• Vindpollinerte plantar har klissete arr og dessutan små og lite iaugefallande blomstrar.

• Plantar som blir pollinerte av insekt og andre dyr, har ofte utvikla gjensidige tilpassingar over tid, såkalla koevolusjon.

Når planten har utvikla frø, er neste steg å få spreidd frøa bort frå morplanten, både for å unngå konkurranse og for å unngå innavl. Her er nokre døme på tilpassingar:

• Vindspreiing: lette frø med venger som blir førte av garde med vinden.

• Dyrespreiing: frø som er omgitt av kjøtfulle frukter som tiltrekkjer seg dyr, og frø med krokar eller piggar som kan feste seg i pelsen på dyr som passerer.

• Vasspreiing: frukter som flyt på vatn.