Refleksjon og endringsvilje
I arbeid med menneske er refleksjon nødvendig for å utvikle og forbetre eigen praksis. Som fagarbeidar må du kvar dag vurdere dei handlingane du utfører, og du må jobbe for å utvikle og betre din eigen kompetanse på bakgrunn av refleksjon.
Lag eit tankekart om omgrepet refleksjon. Ta med stikkord om desse punkta:
Kva betyr refleksjon?
Kva gjer du når du reflekterer?
Kva har refleksjon å seie i utdanninga di?
Kvifor er refleksjon viktig i arbeid med menneske?
Eigen refleksjon.
Korleis kan du reflektere over og setje spørsmålsteikn ved din eigen praksis?
Vel deg ein situasjon eller hending frå praksis du vil reflektere over. Beskriv situasjonen og kva du gjorde.
Analyser situasjonen ved å stille refleksjonsspørsmål. Refleksjonsspørsmåla kan stillast anten før, i eller etter ei handling.
Kvifor gjorde eg det på denne måten?
Finst det andre måtar å forstå situasjonen på eller gjere dette på?
Var dette den beste løysinga?
Kvifor er denne måten betre eller dårlegare enn andre?
Er det noko eg kunne gjort annleis?
Kva er dei faglege grunngivingane mine for å gjere det på denne måten?
Er det samsvar mellom kunnskapane eg har, og det eg har gjort?
Kva vil eg gjere dersom eg kjem i ein liknande situasjon igjen?
Korleis kan handlingane mine bli endra som eit resultat av refleksjonane mine?
Kva treng eg av informasjon, kunnskap og ferdigheiter for å gjere desse endringane?
Refleksjon i gruppe. Gå saman i ei lita gruppe.
Beskriv ein eller fleire utfordring de har opplevd i praksis, og fortel korleis de handterte denne problemstillinga. Reflekter saman.
Er det mogleg å vurdere situasjonen annleis?
Kan løysinga som er vald, alltid blir brukt, eller ser de andre alternativ?
Kan det finnast omstende som gjer at de kunne ha fråvike det faglege standpunktet dykkar?
Oppmod kvarandre til å reflektere over eigne handlingar og å grunngi handlingane.
Kvifor gjorde du det på denne måten?
Korleis påverka du situasjonen?
Kva seier handlemåten din om forståinga di av makt i situasjonen?
Drøft kva haldningar, etiske vurderingar og verdiar som ligg bak handlingane.
I det profesjonelle arbeidet med menneske er endring nødvendig fordi verda er i stadig endring, og vi må endre kompetansen vår i takt med desse endringane. Mange kan oppleve endringar som krevjande, fordi det gjerne inneber at vi må gjere ting på nye måtar og ta i bruk nye ferdigheiter. Endringar kan derfor skape uvisse, og nokon vil heller halde fram med den tryggleiken som den noverande rolla og åtferda deira representerer.
Individuelt. Tenk over og skriv gjerne nokre notat.
Kva er endringsvilje?
Kva vil det seie å vise evne til endring i møte med ulike menneske?
Kva er endringsvilje i praktiske handlingar?
Kva er endringsvilje på ein arbeidsplass eller i ein organisasjon?
Jobb i par.
Diskuter og formuler ein definisjon av omgrepet endringsvilje.
Drøft kva det vil seie å vise endringsvilje i jobben som fagarbeidar.
Reflekter saman over eigne haldningar og åtferd når det gjeld å vise endringsvilje i praksis.
Diskuter i klassen.
Kva er endringsvilje?
Kva påverkar endringsviljen dykkar?
Bli einige om nokre kriterium som definerer endringsvilje.
Vurder endringsviljen til desse to elevane i praksis ut frå kriteria de har definert.
Sara hjelper til under måltidet
Sara jobbar på SFO. Ho har fått ansvaret for å hjelpe Vidar, som har cerebral parese, og som et lite ved måltida. Ho må etterpå rapportere kva han har ete, og kor mykje. Sara har ikkje gitt praktisk støtte ved måltid tidlegare og er usikker på korleis ho gjer det. Ho kjenner eit sterkt ubehag, og ho vil helst sleppe å gjere det.
Kasper, som er rettleiaren hennar, har observert at Sara samtaler lite med barna i fleire situasjonar. Ho gjennomfører det praktiske arbeidet utan å gi informasjon eller snakke med barna undervegs.
Kasper prøver derfor å rettleie og motivere Sara til å samtale med barna. Han fortel at det å snakke med barna bidreg til å skape ein god relasjon og bidreg til tryggleik. Det å informere om kva som skjer, og kva dei skal gjere, gir òg tryggleik i situasjonen. Sara er ikkje einig i dette. Ho meiner ho smiler og svarer på spørsmål, gjer det praktiske arbeidet som er påkravd, og at ho har gode relasjonar. Ho er ikkje villig til å gjere nokon endringar, fordi det har fungert fint i alle tidlegare situasjonar.
Lukas gjennomfører morgonstell
Lukas får ansvar for å gjennomføre heil kroppsvask i seng, munn- og tannstell og sengeskrift. Dette har han ikkje gjort før, men han er nysgjerrig på korleis det blir gjort. Han les seg opp på prosedyrane på stell i seng og sengeskift. Han finn fram utstyret han treng. Så ber han Truls om å vere med på stellet, fordi han veit at Truls har gjennomført dette mange gonger tidlegare. Undervegs stiller han mange spørsmål om stell når han blir usikker.
Diskuter korleis Sara kan jobbe med seg sjølv for å møte endringar på ein annan måte.
Diskuter Lukas' evne til å møte endringar i ein arbeidskvardag.
Samanlikn endringsvilja til Lukas og Sara. Kva tenker de er forskjellen?
Kva krevst det av endringsvilje for dykk som fagarbeidarar?
Utrygge, stress og frykt er normale reaksjonar på forandring og omstilling. For menneske som har ekstra behov for stabilitet og tryggleik, er det derfor viktig at vi bidreg til å redusere frykta for endringar og hjelper dei med å sjå moglegheiter. Uheldige måtar å ta omsyn til ei uføreseieleg verd på må avlærast, og dette gjeld òg til dømes vedtekne endringar i organisering på arbeidsplassen.
Finn ut kva endringsvilje betyr i arbeid med menneske.
Intervju lærarar, elevar eller medarbeidarar på ulike institusjonar i helse- og oppvekstsektoren.
Korleis opplever dei endringar i kvardagen?
Korleis stiller dei seg til endringsprosessar som er styrte av andre, til dømes av leiinga?
Kva vil det seie å vere endringsvillig i kvardagen deira?
Kor ofte må dei vere villige til å endre praksisen sin i arbeidet med menneske?
Kva har medbestemming å seie i endringsprosessar?
Korleis ønsker dei at andre skal hjelpe og støtte dei i ein endringsprosess?
Del funna med resten av klassen.
Diskuter i klassen: Kvifor er det å ha endringsvilje ein god eigenskap i arbeid med menneske?
I arbeidet med menneske vil du komme i situasjonar der du skal hjelpe andre til å gjere endringar i livet sitt. Det kan til dømes vere situasjonar der endring av kosthald eller livsstil er nødvendig for å skape betre helse. Korleis vil du motivere og rettleie til endringar i slike situasjonar?
Relatert innhald
Veremåten din og evna di til å vise empati og handle empatisk og anerkjennande har noko å seie for det å utvikle ein god relasjon.
Rettleiing er ein målretta samtale som skal skape refleksjon. Den som får rettleiing, får på denne måten sjanse til å finne sine eigne svar og løysingar.