Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Fagstoff
Video
Interaktivt innhald

Filmar og figurar i Klima

Her har vi samla filmar og figurar i emnet Klima. Vi har òg lenka til relevante fagartiklar og oppgåver.

Film: Introduksjon til Klima

Filmen (lengde 2:05) introduserer emnet ved å vise ulike klipp og stille nokre opne spørsmål knytte til klima, global oppvarming og konsekvensar av dette. Filmen blir brukt i oppgåva "Introduksjon til Klima".

Video: Christina Svien / CC BY-ND 4.0

Film: Vêr og klima

Filmen (lengde 5:11) forklarer forskjellen på vêr og klima, og korleis det globale klimasystemet heng saman og fungerer. Filmen blir brukt i artikkelen "Klimasystemet".

Video: Klipp og Lim / CC BY-SA 4.0

Film: Kvar tidel tel

Filmen (lengde 6:50) forklarer nokre av konsekvensane av global oppvarming og om kvifor kvar tidel tel. Filmen blir brukt i artikkelen "Konsekvensar av klimaendringar".

Video: Leidar / CC BY-ND 4.0

Film: Klimatiltak eller klimatilpassing?

Filmen forklarer forskjellen på klimatiltak vi må gjennomføre for å få ned klimagassutsleppa, og klimatilpassingar vi må gjere for å tilpasse oss eit endra klima. Filmen blir brukt i artikkelen "Klimatiltak og klimatilpassing" og i oppgåva "Feltarbeid: Klimatilpassing i nærområdet".

Video: Leidar / CC BY-SA 4.0

Film: Klimagassutslepp: Korleis måler vi dei? Og kven har skylda?

Filmen (lengde 4:59) forklarer at ulike måtar å måle klimagassutsleppa på gir ulike resultat, noko som bidreg til ueinigheit om korleis vi skal få ned utsleppa. Filmen blir brukt i artikkelen "Kvifor gjer vi ikkje meir med klimaendringane?".

Video: Klipp og Lim / CC BY-SA 4.0

Figur: Klimasoner

Kartet viser ei grov inndeling av klimasonene på jorda og blir brukt i artikkelen "Klimasystemet" og oppgåva "Ressursutnytting i ulike klimasoner".

Verdskart der ulike delar av verda har fått farge ut frå kva klimasone dei ligg i. Langs ekvator er det tropisk klima. Dette gjeld Sentral-Afrika, nordlege delar av Sør-Amerika og asiatiske land som Myanmar, Thailand og Filippinane. Område som ligg nært ekvator, som til dømes Australia, den arabiske halvøya, land nord i Afrika, sørstatane i USA og Sør-Europa, har subtropisk klima. Mesteparten av Europa og USA har elles varmtemperert klima, det gjeld òg land som Kasakhstan og Mongolia, sørlege delar av Russland og nordlege delar av Kina. Alaska, mesteparten av Canada, Island, Nord-Skandinavia og nordlege delar av Russland har kaldtemperert klima. Grønland og områda lengst nord i Canada og Russland har arktisk klima. Illustrasjon.

Figur: Endringar i klimasoner i Noreg

Kartet viser korleis klimasonene i Noreg har endra seg mellom to klimanormalar, og blir brukt i artikkelen "Klimasystemet".

To noregskart, det eine framstiller klimaet i perioden 1961 til 1990, og det andre framstiller klimaet i perioden 1991 til 2020. På begge karta er det eit varmtemperert klima langs mesteparten av kysten og store område med kaldtemperert klima, men på kartet som viser perioden 1961 til 1990, er det større område med arktisk klima i fjellstrøka i Sør-Noreg, langs svenskegrensa og i Finnmark. Illustrasjon.

Figur: Temperaturendring samanlikna med førindustriell tid

Den interaktive figuren viser temperaturendring i verda frå 1850 til 2025 samanlikna med førindustriell tid. Figuren blir brukt i artikkelen "Årsaker til klimaendringane".

Slutt på ikkje-tilgjengeleg innhald.

Tabell: Temperaturendringar sidan førindustriell tid

gjennomsnittstemperatur samanlikna med førindustriell tid

1850

1875

1900

1925

1950

1975

2000

2025

-0,06 °C0,00 °C0,13 °C0,08 °C0,12 °C0,26 °C0,69 °C1,41 °C

Figur: Global oppvarming med og utan menneskeleg påverknad

Figuren viser simuleringar med avanserte klimamodellar. Den observerte globale oppvarminga kan berre forklarast når vi tek med menneskeleg påverknad. Figuren blir brukt i artikkelen "Årsaker til klimaendringane".

Koordinatsystem som viser simuleringar i klimamodellar. Grafen som viser utrekninga til modellane med menneskeleg påverknad, stemmer med den globale oppvarminga vi har hatt. Simuleringar utan menneskeleg påverknad viser nesten inga global oppvarming, og stemmer ikkje med utviklinga vi har hatt. Illustrasjon.

Figur: CO₂-utslepp etter sektor

Den interaktive figuren viser CO₂-utsleppa i verda fordelt på ulike sektorar og blir brukt i artikkelen "Årsaker til klimaendringane".

Slutt på ikkje-tilgjengeleg innhald.

Tabell: CO₂-utslepp etter sektor

CO₂-utslepp etter sektor i verda, i milliardar tonn

Sektor

1990

2000

2010

2020

2023

elektrisitet og varme8,6210,614,215,317,0
transport4,625,787,027,248,28
industri, bygg og anlegg3,943,825,995,996,16
bygningar2,612,552,752,792,68
industri (prosessutslepp)0,490,721,251,631,55
luftfart og sjøfart0,630,861,130,921,21
anna forbrenning0,750,510,610,570,59
flyktige utslepp0,260,310,260,260,27
arealbruksendringar og skogbruk2,041,910,08-0,210,24

Figur: Noregs klimagassutslepp fordelt på sektorar

Figuren viser Noregs klimagassutslepp fordelt på sektorar og blir brukt i artikkelen "Årsaker til klimaendringane".

Slutt på ikkje-tilgjengeleg innhald.

Forklaring til figuren og tabell

Figuren viser endringar i dei viktigaste utsleppskjeldene for Noreg mellom 1990 og 2024. Utsleppa er gitt i millionar tonn CO2-ekvivalentar, ei felles måleining som blir brukt for å samanlikne klimaeffekten av ulike klimagassar.

Norske klimagassutslepp 1990–2024 i millionar tonn CO₂-ekvivalentar

Sektor

1990

2000

2010

2020

2024

olje- og gassutvinning8,2513,1613,7913,1611,02
industri19,1416,8212,0311,2610,56
vegtrafikk7,438,379,998,357,52
annan transport5,36,57,197,387,32
jordbruk4,924,664,424,634,41
avfall2,772,462,392,312,05
andre kjelder0,641,032,91,761,22
oppvarming og bygg2,761,932,010,520,53

Figur: Endringar i Noregs klimagassutslepp sidan 1990

Figuren viser summen av Noregs klimagassutslepp og endringar i dei ulike sektorane frå 1990 til 2024. Figuren blir brukt i artikkelen "Klimatiltak og klimatilpassing".

Slutt på ikkje-tilgjengeleg innhald.

Forklaring til figuren og tabell

Figuren viser endringar i Noregs totale klimagassutslepp mellom 1990 og 2024 og fordelinga av utslepp frå ulike kjelder. Utsleppa er gitt i millionar tonn CO2-ekvivalentar, ei felles måleining som blir brukt for å samanlikne klimaeffekten av ulike klimagassar.

Endringar i Noregs klimagassutslepp 1990–2024 i millionar tonn CO₂-ekvivalentar

Sektor

1990

2000

2010

2020

2024

olje- og gassutvinning8,2513,1613,7913,1611,02
industri og bergverk19,1416,8212,0311,2610,56
energiforsyning0,340,492,451,711,14
oppvarming i andre næringar og hushald2,761,932,010,520,53
vegtrafikk7,438,379,998,357,52
luftfart, sjøfart, fiske og motorreiskapar m.m.5,36,57,197,387,32
jordbruk4,924,664,424,634,41
andre kjelder3,073,012,842,362,13

Figurar: Dei ulike målemetodane for klimagassutslepp

Dei fire karta viser korleis ulike måtar å måle klimagassutsleppa på gir ulike resultat, og blir brukt i artikkelen "Kvifor gjer vi ikkje meir med klimaendringane?".

Verdskart der land har ulik farge etter kor mange tonn CO₂-utslepp dei har. Kina har dei største utsleppa med over 10 milliardar tonn. India og USA har utslepp på mellom 2 og 10 milliardar tonn. Russland har utslepp på mellom 1 og 2 milliardar tonn, mens Canada, Mexico, Brasil, Storbritannia, Tyskland, Tyrkia, Sør-Afrika, Iran, Saudi-Arabia og Australia har utslepp på mellom 300 millionar tonn og 1 milliard tonn. Noreg og Sverige har utslepp på mellom 30 og 100 millionar tonn. Dei fleste landa i Afrika har relativt låge utslepp. Illustrasjon.
Verdskart der land har ulik farge etter kor mange tonn CO₂-utslepp dei har, delt på talet på innbyggarar. Målt på denne måten har Saudi-Arabia dei høgaste utsleppa med over 20 tonn. Også land som Australia, USA, Canada og Russland har veldig høge utslepp delt på talet på innbyggarar. Desse landa har utslepp på mellom 10 og 20 tonn. Her har Kina utslepp på mellom 5 og 10 tonn. Mange land i Afrika har små utslepp målt på denne måten. Illustrasjon.
Verdskart der land har ulik farge basert på årlege CO₂-utslepp knytte til forbruket i landet. Her har Saudi-Arabia veldig høge utslepp på over 18 tonn. Også land som USA, Canada, Belgia og Australia har høge utslepp målt på denne måten. Noreg ligg ganske midt på treet, men kjem ut med høgare utslepp samanlikna med andre land ved denne målemetoden. Illustrasjon.
Verdskart der land har ulik farge. Kartet viser summen av utsleppa i landa frå 1850 og fram til 2024. Her kjem land som USA og Kina ut med veldig høge totale utslepp. Også land som India, Brasil og Russland kjem ut med høge utslepp målt på denne måten. Noreg har relativt små utslepp med denne målemetoden. Illustrasjon.
Skrive av Hans Græsli.
Sist oppdatert 22.06.2026

ForrigeTilbake til emnet