Klimatiltak og klimatilpassing
Klimatiltak og klimatilpassing
Klimaendringane er eit globalt problem, og vi ser allereie konsekvensar som påverkar menneske, natur og samfunn fleire stader i verda. Sjølv om klimaendringane allereie skjer, er det framleis mogleg å hindre dei verste utfalla. For å bremse den globale temperaturauken og unngå store konsekvensar av klimaendringar, er det viktig å setje i verk klimatiltak som kan redusere mengda klimagassar i atmosfæren.
Likevel vil nokre konsekvensar av klimaendringane gjere at vi må tilpasse oss andre klimaforhold i åra framover. Vi må skape robuste samfunn som kan takle framtidige hendingar med meir og heftigare ekstremvêr, flaumfare og tørkeperiodar. Å ha fokus på klimatilpassing vil bidra til å hindre eller redusere store skadar. Det kan òg innebere å utnytte moglegheiter ved endringar i klimaet.
Arbeid med klimatiltak og klimatilpassing går føre seg både på globalt og nasjonalt nivå, men også meir lokalt i kvar enkelt kommune.
Film: Klimatiltak eller klimatilpassing?
I filmen (lengde 9:46) blir det presentert døme på korleis nokre stader i Noreg jobbar med klimatiltak og klimatilpassing.
Klimatiltak
Klimatiltak inneber strategiar og handlingar som påverkar samfunnet vårt og måten vi lever på.
For å avgrense menneskeskapte klimaendringar må vi innføre klimatiltak for å redusere klimagassutslepp. Dei største utsleppa kjem frå produksjon av energi, industri, transport, matproduksjon og arealbruk, så det er i desse sektorane vi kan gjennomføre tiltak som vil redusere mengda klimagassar som blir slopne ut i atmosfæren.
Døme på klimatiltak
erstatte fossile brennstoff med fornybar energi
elektrifisering av bilar, bussar og ferjar
meir plantebasert kosthald og mindre matsvinn
meir fokus på gjenbruk og resirkulering
karbonfangst og -lagring
unngå avskoging
Kva gjer Noreg for klimaet?
Mange land, inkludert Noreg, har etablert mål om å redusere eigne klimagassutslepp gjennom Parisavtalen. Regjeringa har lovfesta konkrete mål i klimalova. Noreg har mellom anna som mål om å bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050. Dette inneber at vi skal redusere utsleppa våre med 90–95 prosent, samanlikna med 1990-nivået. Det er Klima- og miljødepartementet som har det overordna ansvaret for dette arbeidet i Noreg.
Noreg har òg klimamål om å redusere eigne utslepp med minst 55 prosent innan 2030 og med minst 70–75% innan 2035, samanlikna med 1990-nivået (Klima- og miljødepartementet, 2025, s. 6).
Noreg har redusert utsleppa sidan 1990, men ikkje så mykje som måla for 2030 og 2035 krev. Dei største utsleppskjeldene kjem frå olje- og gassutvinning, industri og vegtrafikk. For at Noreg skal nå klimamåla sine, må det setjast i verk fleire omstillingar i samfunnet. Nokre av tiltaka som det blir jobba med i dag, er
tiltak for å redusere utslepp frå olje- og gassproduksjon
elektrifisering og utsleppsfrie løysingar for vegtrafikk, tog og ferjer
styrking av klimavennleg produksjon innan industri og energiforsyning
CO2-avgifter, kvotesystem og økonomiske støtteordningar for å gjere grøne val billigare og forureining dyrare
Kva kan du gjere?
Det er ikkje berre politikarane som kan ta ansvar for å stoppe klimaendringane. Vi som enkeltmenneske kan òg ta meir miljøvennlege val som vil bidra til å redusere dei menneskeskapte klimagassutsleppa.
Nokre døme på klimatiltak som vi enkelt kan gjere, er å
reise mindre eller reise meir klimavennleg
ete mindre kjøtt og kaste mindre mat
ha eit lågare forbruk ved å kjøpe mindre og satse meir på gjenbruk
kjeldesortere og resirkulere
Klimatilpassing
Menneske og økosystem har allereie blitt utsette for skadar i samband med klimaendringar. For å hindre eller avgrense skadar i åra framover må samfunnet gjere nokre grep. Arbeid med klimatilpassing inneber å førebu samfunnet og naturen på at klimaet endrar seg.
Tilpassingar i samfunnet
Klimatilpassing i samfunnet handlar om å gjere samfunnet betre rusta mot ekstremvêr. Det betyr at vi vurderer risiko for naturskadar og planlegg tiltak som gjer at vi kan unngå eller redusere skadar.
Til dømes kan vegar, bygningar og straumnett byggast slik at dei toler meir nedbør og sterkare vind. Vi kan òg sikre rasutsette område eller verne område som ofte blir ramma av flaum eller overfløymingar.
Tilpassingar i naturen
Klimatilpassing i naturen inneber å ta vare på urørt natur og gjere utbetringar i natur som er skadd.
Myrområde og naturlege elveløp gjer at regnvatn samlar seg opp og renn saktare, noko som kan hindre flaumskadar på vegar og bygningar. Skog og annan vegetasjon kjøler ned lufta gjennom fordamping og bidreg til lågare temperaturar. Klimaendringar fører til at dyr, plantar og andre levande organismar må tilpasse seg nye miljø eller flytte til område der forholda er betre.
Kva klimatilpassingar blir gjorde i nærområdet ditt? Undersøk det med oppgåva "Feltarbeid: Klimatilpassing i nærområdet".