Fag

Emne

Klima

Læringsressurser

Introduksjon til Klima
Oppgave, Video, Interaktivt innhold
Klimasystemet
Fagstoff, Video, Interaktivt innhold
Ressursutnyttelse i ulike klimasoner
Oppgave
Årsaker til klimaendringene
Fagstoff, Interaktivt innhold
Konsekvenser av klimaendringer
Fagstoff, Video, Interaktivt innhold
Øv på begreper om klima
Oppgave, Interaktivt innhold
Klimatiltak og klimatilpasning
Fagstoff, Video, Interaktivt innhold
Hvordan ser et klimavennlig samfunn ut?
Oppgave, Interaktivt innhold
Feltarbeid: Klimatilpasning i nærområdet
Oppgave, Video
Hvorfor gjør vi ikke mer med klimaendringene?
Fagstoff, Video, Interaktivt innhold
Sosial sårbarhet og ekstremvær
Fagstoff, Interaktivt innhold
Sosial sårbarhet i ulike land
Oppgave
Nye løsninger på naturkrisen og klimakrisen
Oppgave
Podkast: Klima
Oppgave, Podkast
Klima: Hva kan du nå?
Oppgave, Vurderingsressurs, Interaktivt innhold
Filmer og figurer i Klima
Fagstoff, Video, Interaktivt innhold

Fagstoff

Video

Interaktivt innhold

Filmer og figurer i Klima

Her har vi samlet filmer og figurer i emnet Klima. Vi har også lenket til relevante fagartikler og oppgaver.

Film: Introduksjon til Klima

Filmen (lengde 2:05) introduserer emnet ved å vise ulike klipp og stille noen åpne spørsmål knyttet til klima, global oppvarming og konsekvenser av dette. Filmen brukes i oppgaven "Introduksjon til Klima".

Video: Christina Svien / CC BY-ND 4.0

Film: Vær og klima

Filmen (lengde 5:11) forklarer forskjellen på vær og klima, og hvordan det globale klimasystemet henger sammen og fungerer. Filmen brukes i artikkelen "Klimasystemet".

Video: Klipp og Lim / CC BY-SA 4.0

Film: Hver tidel teller

Filmen (lengde 6:50) forklarer noen av konsekvensene av global oppvarming, og om hvorfor hver tidel teller. Filmen brukes i artikkelen "Konsekvenser av klimaendringer".

Video: Leidar / CC BY-ND 4.0

Film: Klimatiltak eller klimatilpasning?

Filmen forklarer forskjellen på klimatiltak vi må gjennomføre for å få ned klimagassutslippene, og klimatilpasninger vi må gjøre for å tilpasse oss et endret klima. Filmen brukes i artikkelen "Klimatiltak og klimatilpasning" og i oppgaven "Feltarbeid: Klimatilpasning i nærområdet".

Video: Leidar / CC BY-SA 4.0

Film: Klimagassutslipp: Hvordan måler vi dem? Og hvem har skylda?

Filmen (lengde 4:59) forklarer at ulike måter å måle klimagassutslippene på gir ulike resultater, noe som bidrar til uenighet om hvordan vi skal få ned utslippene. Filmen brukes i artikkelen "Hvorfor gjør vi ikke mer med klimaendringene?".

Video: Klipp og Lim / CC BY-SA 4.0

Figur: Klimasoner

Kartet viser en grov inndeling av jordas klimasoner og brukes i artikkelen "Klimasystemet" og oppgaven "Ressursutnyttelse i ulike klimasoner".

Verdenskart der ulike deler av verden har fått farge ut ifra hvilken klimasone de ligger i. Langs ekvator er det tropisk klima. Dette gjelder Sentral-Afrika, nordlige deler av Sør-Amerika og asiatiske land som Myanmar, Thailand og Filippinene. Områder som ligger nært ekvator, som for eksempel Australia, den arabiske halvøy, land nord i Afrika, sørstatene i USA og Sør-Europa, har subtropisk klima. Mesteparten av Europa og USA har ellers varmtemperert klima, det gjelder også land som Kasakhstan og Mongolia, sørlige deler av Russland og nordlige deler av Kina. Alaska, mesteparten av Canada, Island, Nord-Skandinavia og nordlige deler av Russland har kaldtemperert klima. Grønland og områdene lengst nord i Canada og Russland har arktisk klima. Illustrasjon.

Figur: Endringer i klimasoner i Norge

Kartet viser hvordan klimasonene i Norge har endret seg mellom to klimanormaler, og brukes i artikkelen "Klimasystemet".

To norgeskart, det ene framstiller klimaet i perioden 1961 til 1990, og det andre framstiller klimaet i perioden 1991 til 2020. På begge kartene er det et varmtemperert klima langs mesteparten av kysten og store områder med kaldtemperert klima, men på kartet som viser perioden 1961 til 1990, er det større områder med arktisk klima i fjellstrøkene i Sør-Norge, langs svenskegrensa og i Finnmark. Illustrasjon.

Figur: Temperaturendring sammenliknet med førindustriell tid

Den interaktive figuren viser temperaturendring i verden fra 1850 til 2025 sammenliknet med førindustriell tid. Figuren brukes i artikkelen "Årsaker til klimaendringene".

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Tabell: Temperaturendringer siden førindustriell tid

gjennomsnittsTemperatur sammenliknet med førindustriell tid
1850	1875	1900	1925	1950	1975	2000	2025
-0,06 °C	0,00 °C	0,13 °C	0,08 °C	0,12 °C	0,26 °C	0,69 °C	1,41 °C

Figur: Global oppvarming med og uten menneskelig påvirkning

Figuren viser simuleringer med avanserte klimamodeller. Den observerte globale oppvarmingen kan bare forklares når vi tar med menneskelig påvirkning. Figuren brukes i artikkelen "Årsaker til klimaendringene".

Koordinatsystem som viser simuleringer i klimamodeller. Grafen som viser modellenes utregning med menneskelig påvirkning, stemmer med den globale oppvarmingen vi har hatt. Simuleringer uten menneskelig påvirkning viser nesten ingen global oppvarming, og stemmer ikke med utviklingen vi har hatt. Illustrasjon.

Figur: CO₂-utslipp etter sektor

Den interaktive figuren viser verdens CO₂-utslipp fordelt på ulike sektorer og brukes i artikkelen "Årsaker til klimaendringene".

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Tabell: CO₂-utslipp etter sektor

CO₂-utslipp etter sektor i verden, i milliarder tonn
Sektor	1990	2000	2010	2020	2023
elektrisitet og varme	8,62	10,6	14,2	15,3	17,0
transport	4,62	5,78	7,02	7,24	8,28
industri, bygg og anlegg	3,94	3,82	5,99	5,99	6,16
bygninger	2,61	2,55	2,75	2,79	2,68
industri (prosessutslipp)	0,49	0,72	1,25	1,63	1,55
luftfart og sjøfart	0,63	0,86	1,13	0,92	1,21
annen forbrenning	0,75	0,51	0,61	0,57	0,59
flyktige utslipp	0,26	0,31	0,26	0,26	0,27
arealbruksendringer og skogbruk	2,04	1,91	0,08	-0,21	0,24

Figur: Norges klimagassutslipp fordelt på sektorer

Figuren viser Norges klimagassutslipp fordelt på sektorer og brukes i artikkelen "Årsaker til klimaendringene".

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Forklaring til figuren og tabell

Figuren viser endringer i de viktigste utslippskildene for Norge mellom 1990 og 2024. Utslippene er oppgitt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter, en felles måleenhet som brukes for å sammenlikne klimaeffekten av ulike klimagasser.

Norske klimagassutslipp 1990–2024 i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Sektor	1990	2000	2010	2020	2024
olje- og gassutvinning	8,25	13,16	13,79	13,16	11,02
industri	19,14	16,82	12,03	11,26	10,56
veitrafikk	7,43	8,37	9,99	8,35	7,52
annen transport	5,3	6,5	7,19	7,38	7,32
jordbruk	4,92	4,66	4,42	4,63	4,41
avfall	2,77	2,46	2,39	2,31	2,05
andre kilder	0,64	1,03	2,9	1,76	1,22
oppvarming og bygg	2,76	1,93	2,01	0,52	0,53

Figur: Endringer i Norges klimagassutslipp siden 1990

Figuren viser summen av Norges klimagassutslipp og endringer i de ulike sektorene fra 1990 til 2024. Figuren brukes i artikkelen "Klimatiltak og klimatilpasning".

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Forklaring til figuren og tabell

Figuren viser endringer i Norges totale klimagassutslipp mellom 1990 og 2024 og fordelingen av utslipp fra ulike kilder. Utslippene er oppgitt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter, en felles måleenhet som brukes for å sammenlikne klimaeffekten av ulike klimagasser.

Endringer i Norges klimagassutslipp 1990–2024 i millioner tonn CO $₂$ -ekvivalenter
Sektor	1990	2000	2010	2020	2024
olje- og gassutvinning	8,25	13,16	13,79	13,16	11,02
industri og bergverk	19,14	16,82	12,03	11,26	10,56
energiforsyning	0,34	0,49	2,45	1,71	1,14
oppvarming i andre næringer og husholdninger	2,76	1,93	2,01	0,52	0,53
veitrafikk	7,43	8,37	9,99	8,35	7,52
luftfart, sjøfart, fiske og motorredskaper m.m.	5,3	6,5	7,19	7,38	7,32
jordbruk	4,92	4,66	4,42	4,63	4,41
andre kilder	3,07	3,01	2,84	2,36	2,13

Figurer: De ulike målemetodene for klimagassutslipp

De fire kartene viser hvordan ulike måter å måle klimagassutslippene på gir ulike resultater, og brukes i artikkelen "Hvorfor gjør vi ikke mer med klimaendringene?".

Verdenskart der land har ulik farge etter hvor mange tonn CO₂-utslipp de har. Kina har de største utslippene med over 10 milliarder tonn. India og USA har utslipp på mellom 2 og 10 milliarder tonn. Russland har utslipp på mellom 1 og 2 milliarder tonn, mens Canada, Mexico, Brasil, Storbritannia, Tyskland, Tyrkia, Sør-Afrika, Iran, Saudi-Arabia og Australia har utslipp på mellom 300 millioner tonn og 1 milliard tonn. Norge og Sverige har utslipp på mellom 30 og 100 millioner tonn. De fleste landene i Afrika har relativt lave utslipp. Illustrasjon.

Verdenskart der land har ulik farge etter hvor mange tonn CO₂-utslipp de har, delt på antall innbyggere. Målt på denne måten har Saudi-Arabia de høyeste utslippene med over 20 tonn. Også land som Australia, USA, Canada og Russland har veldig høye utslipp delt på antall innbyggere. Disse landene har utslipp på mellom 10 og 20 tonn. Her har Kina utslipp på mellom 5 og 10 tonn. Mange land i Afrika har små utslipp målt på denne måten. Illustrasjon.

Verdenskart der land har ulik farge basert på årlige CO₂-utslipp knyttet til forbruket i landet. Her har Saudi-Arabia veldig høye utslipp på over 18 tonn. Også land som USA, Canada, Belgia og Australia har høye utslipp målt på denne måten. Norge ligger ganske midt på treet, men kommer ut med høyere utslipp sammenliknet med andre land ved denne målemetoden. Illustrasjon.

Verdenskart der land har ulik farge. Kartet viser summen av landenes utslipp fra 1850 og fram til 2024. Her kommer land som USA og Kina ut med veldig høye totale utslipp. Også land som India, Brasil og Russland kommer ut med høye utslipp målt på denne måten. Norge har relativt små utslipp med denne målemetoden. Illustrasjon.

Forrige Tilbake til emnet