Årsaker til klimaendringene
En varmere jordklode
Siden slutten av 1800-tallet har gjennomsnittstemperaturen på jorda økt med litt over en grad (FN-sambandet, 2025; Mamen & Benestad, 2025b). Mesteparten av oppvarmingen har skjedd etter 1950.
Én grad høres kanskje lite ut, men en slik temperaturøkning vil påvirke klimaet på jorda. Oppvarmingen er heller ikke lik overalt. Noen steder blir varmere enn andre, og det er områdene rundt polene som varmes opp raskest.
Endringene i klimaet påvirker ulike deler av klimasystemet og fører til konsekvenser for mennesker, samfunn og natur. Les mer i artikkelen "Konsekvenser av klimaendringer".
Bruk animasjonen under til å undersøke hvordan den globale temperaturen har endret seg siden 1850.
Årsaker til oppvarmingen
Klimaet på jorda har alltid endret seg, også lenge før menneskene fantes. I løpet av millioner av år har vi hatt både varme og kalde perioder på jorda. Det finnes ulike naturlige variasjoner som kan gjøre klimaet både varmere og kaldere. Det kan du lese mer om i boksen nedenfor ("Naturlige variasjoner i klimaet").
De naturlige endringene kan likevel ikke forklare den raske temperaturøkningen vi har sett de siste 200 årene. Derfor må vi se nærmere på hvordan mennesker påvirker klimasystemet.
Menneskelige handlinger fører til mer utslipp av klimagasser. Disse gassene forsterker drivhuseffekten og gjør at temperaturen på jorda stiger. Siden starten av den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet har menneskelige utslipp økt kraftig. Klimamodeller viser en tydelig sammenheng mellom høyere utslipp og høyere global temperatur. I dag kan vi si sikkert at den globale oppvarmingen i all hovedsak er menneskeskapt.
Menneskelig påvirkning
Den globale oppvarmingen henger sammen med at mengden drivhusgasser i atmosfæren har økt. Denne økningen skyldes i stor grad hvordan vi mennesker lever, produserer og forbruker.
Siden starten av 1900-tallet har verdens befolkning vokst fra rundt to milliarder til over åtte milliarder mennesker. Flere mennesker og høyere levestandard betyr større behov for energi, mat og transport. Industrialiseringen skjøt også fart utover 1900-tallet og førte til økte utslipp av klimagasser.
Globalt står bruk av fossilt brensel (olje, kull og gass) for store utslipp, særlig gjennom energiproduksjon, industri og transport. Lokalt kan også endringer i landskapet, som avskoging og utbygging av natur, påvirke klimaet.
Verdens klimagassutslipp
Hvor store klimagassutslipp mennesker står for, varierer mye mellom ulike land. Kina, USA og India er landene med størst CO2-utslipp i verden, og Kina slipper i dag ut mest. En del av utslippene i Kina henger sammen med at landet produserer varer som eksporteres til andre deler av verden. Produktene blir brukt i andre land, men utslippene skjer i Kina der varene blir laget.
I internasjonale klimaavtaler blir klimagassutslippene beregnet i de landene der produksjonen skjer. Det betyr at landet som lager varene, får ansvaret for utslippene, selv om forbrukerne og etterspørselen kommer fra andre land. Dette gjør at vi må stille oss et viktig spørsmål: Er det rettferdig å sammenlikne land bare ut fra hvor store totale utslipp de har?
Utslippene av klimagasser kommer fra ulike deler av samfunnet. Bruk animasjonen nedenfor og undersøk hvilke sektorer som står for de største utslippene i verden. Sjekk gjerne også hvordan dette varierer mellom ulike land.
Klimagassutslipp fra Norge
Norge står for en liten del av verdens klimagassutslipp, men dersom vi fordeler utslippene på antall innbyggere, ligger Norge høyt sammenliknet med mange andre land. De største utslippene i Norge kommer fra sektorer som olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk, annen transport og jordbruk. Utslippene fra strømproduksjon i Norge er lave, siden mesteparten av elektrisiteten vår kommer fra vannkraft.
Klimagassutslippene i Norge har gått ned med omtrent 13 prosent siden 1990 (Engedal, 2025). Nedgangen skyldes blant annet mer elektrifisering i olje- og gassproduksjonen, ny teknologi i industrien og økt bruk av biodrivstoff og elbiler.
Figuren under viser hvordan utslippene fra de største sektorene har endret seg siden 1990. Hvilke sektorer har hatt størst endring?
Klimaavtrykk
En annen måte å beregne klimagassutslipp på er å se på klimaavtrykk, eller klimafotavtrykk. Det viser hvor mye klimagasser som totalt slippes ut i forbindelse med et produkt, en bedrift, en person eller et land.
I slike beregninger tar man også med utslippene som skjer når varer produseres i andre land. For eksempel gir en ny mobiltelefon ikke bare utslipp når du bruker den, men også når metaller utvinnes og ulike deler produseres i andre land, i tillegg til at den skal fraktes til Norge.
Klimaavtrykk gjør det lettere å se sammenhengen mellom menneskers forbruk og utslipp. Mange varer vi kjøper i Norge, som klær og elektronikk, produseres i andre land. Utslippene skjer der, men det er vårt forbruk som driver dem. Derfor kan klimaavtrykket vårt være større enn det de norske utslippstallene viser.
Les mer om forbruk i artikkelen "Forbruket vårt er ikke bærekraftig".
Valgene du tar i hverdagen, har betydning. Noen aktiviteter fører til større utslipp enn andre, for eksempel flyreiser, bilkjøring, kjøttforbruk og innkjøp av nye varer. Samtidig kan du redusere klimaavtrykket ved å ta buss eller tog, redusere matsvinn, bruke ting lenger og kjøpe mindre nytt.
Hvor stort er egentlig ditt klimaavtrykk? Ta Klimatesten.