Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff
Video
Interaktivt innhold

Klimatiltak og klimatilpasning

Klimatiltak og klimatilpasning handler om hvordan vi kan bremse klimaendringene, samtidig som vi tilpasser oss et klima som allerede er i endring. Her ser vi på hva forskjellen mellom disse begrepene er, og eksempler på hvordan vi kan jobbe for ei tryggere framtid.

Klimatiltak og klimatilpasning

Klimaendringene er et globalt problem, og vi ser allerede konsekvenser som påvirker mennesker, natur og samfunn flere steder i verden. Selv om klimaendringene allerede skjer, er det fortsatt mulig å hindre de verste utfallene. For å bremse den globale temperaturøkningen og unngå store konsekvenser av klimaendringer, er det viktig å iverksette klimatiltak som kan redusere mengden klimagasser i atmosfæren.

Likevel vil noen konsekvenser av klimaendringene gjøre at vi må tilpasse oss andre klimaforhold i årene framover. Vi må skape robuste samfunn som kan takle framtidige hendelser med mer og heftigere ekstremvær, flomfare og tørkeperioder. Å ha fokus på klimatilpasning vil bidra til å hindre eller redusere store skader. Det kan også innebære å utnytte muligheter ved endringer i klimaet.

Arbeid med klimatiltak og klimatilpasning foregår både på globalt og nasjonalt nivå, men også mer lokalt i hver enkelt kommune.

Film: Klimatiltak eller klimatilpasning?

I filmen (lengde 9:46) presenteres eksempler på hvordan noen steder i Norge jobber med klimatiltak og klimatilpasning.

Video: Leidar / CC BY-SA 4.0

Klimatiltak

Klimatiltak innebærer strategier og handlinger som påvirker samfunnet vårt og måten vi lever på.

For å begrense menneskeskapte klimaendringer må vi innføre klimatiltak for å redusere klimagassutslipp. De største utslippene kommer fra produksjon av energi, industri, transport, matproduksjon og arealbruk, så det er i disse sektorene vi kan gjennomføre tiltak som vil redusere mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren.

Eksempler på klimatiltak

  • erstatte fossile brennstoff med fornybar energi

  • elektrifisering av biler, busser og ferger

  • mer plantebasert kosthold og mindre matsvinn

  • mer fokus på gjenbruk og resirkulering

  • karbonfangst og -lagring

  • unngå avskoging

Hva gjør Norge for klimaet?

Mange land, inkludert Norge, har etablert mål om å redusere egne klimagassutslipp gjennom . Regjeringen har lovfestet konkrete mål i klimaloven. Norge har blant annet som mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette innebærer at vi skal redusere utslippene våre med 9095 prosent, sammenliknet med 1990-nivået. Det er Klima- og miljødepartementet som har det overordnede ansvaret for dette arbeidet i Norge.

Norge har også klimamål om å redusere egne utslipp med minst 55 prosent innen 2030 og med minst 7075% innen 2035, sammenliknet med 1990-nivået (Klima- og miljødepartementet, 2025, s. 6).

Norge har redusert utslippene siden 1990, men ikke så mye som målene for 2030 og 2035 krever. De største utslippskildene kommer fra olje- og gassutvinning, industri og veitrafikk. For at Norge skal nå klimamålene sine, må det iverksettes flere omstillinger i samfunnet. Noen av tiltakene som det jobbes med i dag, er

  • tiltak for å redusere utslipp fra olje- og gassproduksjon

  • elektrifisering og utslippsfrie løsninger for veitrafikk, tog og ferger

  • styrking av klimavennlig produksjon innen industri og energiforsyning

  • CO2-avgifter, kvotesystemer og økonomiske støtteordninger for å gjøre grønne valg billigere og forurensning dyrere

Hva kan du gjøre?

Det er ikke bare politikerne som kan ta ansvar for å stoppe klimaendringene. Vi som enkeltmennesker kan også ta mer miljøvennlige valg som vil bidra til å redusere de menneskeskapte klimagassutslippene.

Noen eksempler på klimatiltak som vi enkelt kan gjøre, er å

  • reise mindre eller reise mer klimavennlig

  • spise mindre kjøtt og kaste mindre mat

  • ha et lavere forbruk ved å kjøpe mindre og satse mer på gjenbruk

  • kildesortere og resirkulere

Klimatilpasning

Mennesker og økosystemer har allerede blitt utsatt for skader i forbindelse med klimaendringer. For å hindre eller begrense skader i årene framover må samfunnet gjøre noen grep. Arbeid med klimatilpasning innebærer å forberede samfunnet og naturen på at klimaet endrer seg.

Tilpasninger i samfunnet

Klimatilpasning i samfunnet handler om å gjøre samfunnet bedre rustet mot ekstremvær. Det betyr at vi vurderer risiko for naturskader og planlegger tiltak som gjør at vi kan unngå eller redusere skader.

For eksempel kan veier, bygninger og strømnett bygges slik at de tåler mer nedbør og sterkere vind. Vi kan også sikre rasutsatte områder eller beskytte områder som ofte blir rammet av flom eller oversvømmelser.

Tilpasninger i naturen

Klimatilpasning i naturen innebærer å ta vare på uberørt natur og gjøre utbedringer i natur som er skadet.

Myrområder og naturlige elveløp gjør at regnvann samler seg opp og renner saktere, noe som kan hindre flomskader på veier og bygninger. Skog og annen vegetasjon kjøler ned lufta gjennom fordamping og bidrar til lavere temperaturer. Klimaendringer fører til at dyr, planter og andre levende organismer må tilpasse seg nye miljøer eller flytte til områder der forholdene er bedre.

Hvilke klimatilpasninger gjøres i ditt nærområde? Undersøk det med oppgaven "Feltarbeid: Klimatilpasning i nærområdet".

Test deg selv

Kilder

Benestad, R., Lahn, B. & Halleraker, J. H. (2025, 21. juli). Klimatilpasning. I Store norske leksikon. https://snl.no/klimatilpasning

FN-sambandet. (2025, 28. mai). Stoppe klimaendringene. https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene

Klima- og miljødepartementet. (2025). Regjeringens klimastatus og -plan for 2026. https://www.regjeringen.no/contentassets/2f9d09306aab43d4b277a8952beeacd3/no/pdfs/regjeringens-klimastatus-og-plan-for-2026.pdf

Ratikainen, I. I. (2021, 4. juni). Klimatilpasninger i naturen. I Store norske leksikon. https://snl.no/klimatilpasninger_i_naturen

Røyne, A. (2023). Klimaendringer enkelt forklart. Universitetsforlaget.

Skrevet av Sølvi Skeide.
Sist oppdatert 24.04.2026