Hopp til innhold
Fagartikkel

Kassava

Kassava stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært brukt til mat i flere tusen år. Portugiserne tok den med til Afrika, der den ble så populær at den dyrkes over store deler av kontinentet.

Opprinnelse og utseende

På 1700-tallet ble den fraktet til Asia, og den er nå en viktig del av kostholdet i Thailand, Indonesia og Sri Lanka. Det er rotknollene som benyttes, og disse avlange, brune og glatte knollene kan bli opptil ti kilo, mens vanlig handelsvare sjelden er mer enn to kilo. Knollen er rik på stivelse, har et korkaktig skall og melkehvitt, saftig fruktkjøtt.

Bruksområde

Rå kassava inneholder et stoff som ved hjelp av enzymer kan omdannes til blåsyre, som er svært giftig. Kassava må derfor IKKE spises rå. Ved riktig tilberedning unngår man problemet. I opprinnelseslandene følger tilberedningen av rå kassava århundregamle fremgangsmåter som inkluderer utvanning, lufttørking, oppdeling og koking. Hele prosessen tar fire–fem dager.

Kvalitetskrav

Kassava skal være hel og tørr uten bløte flekker. Den skal være fri for sår og mekaniske skader.

Næringsinnhold

Kassava inneholder flere kalorier enn potet og er rik på kalium, kalsium og jern.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

CC BY-SA 4.0Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 21.08.2024