Hopp til innhold
Fagartikkel

Kassava

Kassava stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært brukt til mat i flere tusen år. Portugiserne tok den med til Afrika, der den ble så populær at den dyrkes over store deler av kontinentet.

På 1700-tallet ble den fraktet til Asia, og den er nå en viktig del av kostholdet i Thailand, Indonesia og Sri Lanka. Det er rotknollene som benyttes, og disse avlange, brune og glatte knollene kan bli opptil ti kilo, mens vanlig handelsvare sjelden er mer enn to kilo. Knollen er rik på stivelse, har et korkaktig skall og melkehvitt, saftig fruktkjøtt. Rå kassava inneholder et stoff som ved hjelp av enzymer kan omdannes til blåsyre, som er svært giftig. Kassava må derfor IKKE spises rå.

Bruksområde

Kassava kan ikke spises rå. Den inneholder et stoff som ved hjelp av enzymer kan omdannes til blåsyre, som er svært giftig. Ved riktig tilberedning unngår man problemet. I opprinnelseslandene følger tilberedningen av rå kassava århundregamle fremgangsmåter, og inkluderer utvanning, lufttørking, oppdeling og koking. Hele prosessen tar fire–fem dager.

Næringsinnhold

Kassava inneholder flere kalorier enn potet, og er rik på kalium, kalsium og jern.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Kassava skal være hel og tørr uten bløte flekker. Den skal være fri for sår og mekaniske skader.

CC BY-SA 4.0Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 17.04.2020