Identitet og mediebruk
Identiteten vår har noe å si for hvilke medier vi bruker. Men vi ser også at mediebruken kan være med på å forme identiteten vår.
Er du spesielt interessert i dataspill eller fotball? Da bruker du trolig mye tid på å spille online sammen med vennene dine eller på å se fotballkamper på TV og kommentere kampen i kommentarspalter på nettet. Samtidig signaliserer du en identitet som «gamer» eller «supporter» til andre.
Er du mer opptatt av mote enn det vennene dine er? Har du litt bedre stil? Ja, da bruker du kanskje mer tid enn andre på blader, bilder og blogger som handler om mote. Bladene, bildene og bloggene bidrar til å utvikle og forsterke interessen din for mote, altså din identitet som moteinteressert. Derfor kan vi si at mediene du bruker, er med på forme identiteten din.
Posering i sosiale medier
I en undersøkelse om unge jenters bruk av Instagram fant medieviter Ingrid Aarseth Johannessen[1] ut at jentene bruker sosiale medier bevisst for å framstille seg selv ulikt til ulike målgrupper.
Hun snakket med 15 jenter i 14–15-årsalderen og oppdaget at mange hadde to Instagram-kontoer: én åpen og én privat. På den åpne kontoen var jentene opptatt av å formidle et bilde av seg selv som «pene», altså i tråd med samfunnets skjønnhetsideal. På den private kontoen publiserte de derimot «morsomme og […] ‘stygge’ bilder og brydde seg lite om sminke og skjønnhet». På den private kontoen leker jentene i større grad med det tradisjonelle kvinnebildet.
– Jeg er ikke dum, jeg bare ser sånn ut
Bloggeren Sophie Elise Isachsen sa dette til nettstedet Klikk.no i 2015. Problemet var at mange oppfattet at hennes identitet som «babe» og hennes identitet som samfunnsengasjert person sto i motsetning til hverandre.
– Jeg er ikke dum, jeg bare ser sånn ut
Det ble oppfattet som om Sophie Elise sendte tvetydige signaler om hvem hun er. Men som både hun og Instagram-jentene er et eksempel på, er det fullt mulig for oss mennesker å ha en sammensatt identitet, med trekk som for andre virker som motsetninger.
Et annet eksempel er Ida Celine Nordhaug fra Skien. Høsten 2020 hadde hun hele 130 000 følgere og 8 millioner likes på TikTok på sin profil @idacmusic. I sangen «Kjære lille hater» (2020) tar hun et oppgjør med mobbing og hatkommentarer i sosiale medier. Hun er også en representant for unge jenter som ikke bare spiller på utseende, men av og til poserer i rollen som modig, samfunnsbevisst og handlekraftig.
Hør og se Ida Celine framføre sangen «Kjære lille hater» i programmet God morgen Norge på TV 2 (hopp gjerne over reklameinnslagene i starten).
Det meste er ikke bevisst identitetsformidling
Vi må huske at veldig mye av mediebruken vår ikke kommer av en konkret interesse eller en hobby. Og at alt vi deler om oss selv i sosiale medier, ikke alltid er et forsøk på å kommunisere noe bestemt om oss selv.
Det er jo ikke bare «nyhetsjunkier» som ser på nyheter, bare «hardcore gamere» som spiller dataspill, «film geeks» som ser på film, og så videre. Veldig mange av bildene, lenkene og utsagnene vi etterlater oss i sosiale medier, handler om innfall der og da, og ikke om gjennomtenkt identitetsformilding. Men ser vi på det vi poster, samlet sett, vil det trolig kunne si noe om hvem vi er som person.
Gode råd fra en medieviter
Medieviter Ingrid Aarseth Johannessen gir fem råd til unge i Adresseavisa[2] i 2017:
- Ikke følg personer på Instagram som gir deg en dårlig følelse.
- Ikke bruk tid på sosiale medier som gjør deg trist og nedtrykt. Ikke sjekk sosiale medier rett før du legger deg.
- Følg personer som får deg til å føle deg bra, og som viser en mer ekte og uredigert side av seg selv.
- Snakk med andre om hvilke opplevelser de har med sosiale medier.
- Gjør kontoen din lukket og ha færre følgere – da har du mer kontroll.