Hva er CAM?
CAM (computer-aided machining) bruker vi for å simulere produksjonen av en datategning (CAD) eller et ISO-program i ei datasimulert CNC-styrt maskin. CAM og datastøtta design (CAD) brukes på mange skoler for å simulere og kvalitetssikre 3D-tegninger og ISO-programmer.
Bruksområde
Ved bruk av CAM kan du simulere en produksjonsprosess på datamaskina di. Du trenger da en egen CAM-programvare og ei 3D-tegning eller et NC- eller ISO-program av den delen du skal produsere.
Det fins mange ulike typer CAM-programvare. Noen er helt enkle og viser deg kun verktøybaner og sluttprodukt. Andre utgaver viser deg ei detaljert simulering av nøyaktig den maskina, det verktøyet og den oppspenninga du skal benytte. For å få best mulig resultat er du avhengig av å ha en animert simuleringsmodell av CNC-maskina du skal bruke til å produsere delen. I simuleringsmodellen ligger tekniske data for maskin og verktøy programmert og gir ei helt detaljert visning. Med slik programvare kan du også få testa ut eventuelle kollisjoner eller andre problemer som kan oppstå.
Fordelen med å bruke CAM før du tar din tegning ut i produksjon, er at du kan optimalisere produksjonsprosessen, forbedre verktøybaner og få mer presise dimensjoner på arbeidsemnet. Dermed kan du minimere avfall og redusere energiforbruket.
Post-prosessor
En post-prosessor er ei datafil som illustrerer den fysiske maskina du skal jobbe på, og der alle mål og dimensjoner er definert. CAM-programvaren bruker da disse dataene for å avklare om det er fysisk mulig å produsere delen i maskina di. Den sjekker også om programmet ditt inneholder feil som gjør at maskin og arbeidsemne kan kollidere, eller som kan skade arbeidsemnet eller maskina på annet vis.
Eksempler på CAM
Det er stor forskjell på hvor avanserte simuleringer som kan gjennomføres i ulike maskiner. Vi ser på noen eksempler på ulike visninger og programmer for CAM-simulering av CNC-fresing.
Eksempel 1
Maskina simulerer en freseoperasjon som jobber i mange akser og plan.
Simuleringsprogrammet synliggjør verktøybanene som tynne streker i ulike farger. Fargene representerer ulike kommandoer.
Eksempel 2
Eksempel 2 er ei simulering av en CNC-fres som freser et blomstermønster i et arbeidsstykke.
CNC-fresens bevegelse er framstilt ved hjelp av streker, der grønne streker markerer fresing med kommando G01, mens lilla streker markerer hurtigmating i friluft med kommando G00.
Eksempel 3
Eksempel 3 er ei simulering av verktøybanen for fresing av en rund lagerholder med et g-delt nav.
Fresing av den runde profilen er angitt med blå farge, grønn strek markerer bevegelse inn mot arbeidsemnet og gul strek markerer hurtig bevegelse i friluft.
Eksempel 4
Eksempel fire er en enkel versjon av en CNC-simulator. Det er ikke lagt inn noen spesifikk maskin, simulatoren viser bare verktøybaner og maskinbevegelser ved fresing av et ovalt mønster i et arbeidsstykke.
Simuleringsprogrammet viser konturene av arbeidsemnet både sett ovenfra og sett fra sida. I tillegg lager programmet en illustrasjon som viser verktøybanene, og det viser et simulert betjeningspanel med start og stopp, kjøling av/på, og koordinatverdier for hvor fresen er og hvor dypt i arbeidsemnet den freser.