ISO-programmering
Et ISO-program for ei CNC-maskin er bygd opp av linjer med koder og kommandoer. Kodelinjene kalles på fagspråket for blokker. For å skape god oversikt og struktur i programmet bruker du et blokknummer foran hver enkelt blokk. Blokknummeret starter med bokstaven N og et valgfritt tall i stigende rekkefølge utover i programmet. Ei blokk kan bestå av en enkel kommando, for eksempel et verktøyskift, eller den kan inneholde flere ulike kommandoer og gi maskina en samla kommando den skal utføre.
Eksempel på sammensatt blokk
N60 M03 S1500 M08 G01 X220 Y110 M09 M05
Denne blokka instruerer maskina på følgende måte: Dette er blokk nummer 60. Start spindel og fortsett rotasjon. Bruk turtall 1500 o/min. Start kjøling og fortsett prosessen. Gjør en lineær bevegelse til punkt X220 Y110 i koordinatsystemet. Skru av kjøling. Stopp spindel.
Som du ser, kan du samle mange kommandoer i ei blokk. Men du kan også velge å dele opp kommandoene i mange små blokker. Den sammensatte blokka fra eksemplet vårt kan også skrives slik:
N60 M03 (Blokk nummer 60. Start spindel. Turtall 1500 o/min)
N61 M08 (Start kjøling)
N62 G01 X220 Y111 (Lineær bevegelse til punkt X220 Y110)
N63 M09 (Skru av kjøling)
N64 M05 (Stopp spindel)
Struktur
Når du skal programmere, velger du selv hvilke intervaller du ønsker å benytte sammen med bokstaven N. Et tips her er å velge intervaller på 5 eller 10. Det kan nemlig hende at du vil forbedre programmet etter at du har prøvd det ut, og da er det enklere å legge inn noen ekstra kommandolinjer om det er noen ledige linjer mellom alle blokkene. Hvis du for eksempel velger et intervall på 10, altså N10, N20, N30 osv., vil du kunne legge inn 9 ekstra linjer med kode mellom hver blokk om det skulle bli nødvendig.