De viktigste kodene og kodelinjene
Når du skal lage et program for en CNC-fres, er det noen kodelinjer som alltid må være med for at maskinen skal produsere den delen du ønsker. Det er kodelinjene som gir maskinen grunnleggende beskjeder om
funksjonene som skal aktiveres
retninga og hastigheten spindelen skal rotere i
hvor raskt maskinen skal bevege seg
hvilket plan og koordinatsystem den skal benytte
Vi skal nå se på en enkel programkode og forklare de enkelte kodelinjene.
Eksempelkode
N10 O
N20 M06 T01
N30 M03 S2000
N40 G54 G00 G90 G17
N50 X0 Y0
N60 G43 H01 Z1 M08
N70 G01 F50 Z.1
N80 (Programmering av konturen med X-, Y- og Z-koordinater)
N1000 G00 Z10
N1010 M30
Blokknummer: N
Bokstaven N i kombinasjon med et tall er blokknummeret. Dette nummeret angir hvilken programlinje du programmerer.
Det kan være smart å velge blokknummerintervall på for eksempel 10 mellom linjene. Da har du rom for å legge inn noen ekstra linjer om du vil endre programmet i ettertid.
Programnavn: N10 O
Det er alltid lurt å gi programmet et navn, selv om det ikke er påkrevd i alle maskiner. Her er det viktig at du kjenner egen maskin og vet hvilken benevnelse navnelinja skal ha.
Maskinleverandørene HAAS og Fagor for eksempel bruker bokstaven O for å markere at det som følger, er navnet. Da vet maskinen at programnavnet står på denne linja.
Verktøyskift: N20 M06 T01
M06
Kommandoen M06 gir maskinen beskjed om at verktøyskift skal aktiveres.
T01
Kommandoen T01 gir maskinen beskjed om å hente verktøyet som står i posisjon 1 i verktøymagasinet.
Oppstart spindel: N30 M03 S2000
M03
Før du kan frese, må du starte spindelen. Det gjør du med kommandoen M03 (medurs) eller M04 (moturs). Retninga spindelen skal rotere i, avhenger av verktøyet du har valgt.
S2000
For å starte spindelen krever maskinen at du angir turtallet den skal rotere med. Det gjør du med kommandoen S og et tall som oppgir omdreininger per minutt, for eksempel S2000. Denne kommandoen forteller maskinen at den skal rotere med 2 000 omdreininger i minuttet.
Turtallet er avhengig av materialet du jobber med, og skjæreverktøyet du benytter.
Hurtigmating, programmeringsmåte, plan: N40 G54 G00 G90 G17
G54
For at maskinen skal vite hvor skjæreeggen på verktøyet er, benytter du verktøyets offsetverdi. Offsetverdien er avstanden fra et referansepunkt til skjæreeggen på verktøyet. Maskinen kan ha flere register med offsetverdier, men det er vanligst å bruke register G54.
G00
For å få ei mest mulig effektiv maskinering flytter du skjæreverktøyet raskt til programnullpunktet. Det gjør du ved å aktivere hurtigmating med G00.
G90
Maskinen trenger også å vite hvordan den skal tolke koordinatverdiene som definerer verktøybanen. Derfor må vi angi om vi har valgt absolutt eller inkrementell programmering. Det vanlige er at vi benytter absolutt programmering. Da definerer vi alle punktene i banen til skjæreverktøyet ut fra nullpunktet i koordinatsystemet. Dette gjør vi med kommando G90.
G17
Vi må også fortelle maskinen hvilket plan den skal jobbe i. Ved fresing med en vanlig fres er det som oftest XY-planet, noe du angir med kommandoen G17.
Bevegelse til programnullpunktet: N50 X0 Y0
Du er nå klar til å gjennomføre den første bevegelsen til maskinen. Det vanligste er da å kjøre maskinen og skjæreverktøyet til programnullpunktet, altså X0 og Y0.
Siden du allerede har aktivert hurtigmating, skjer denne bevegelsen med høy hastighet.
Verktøyvalg, plassering og kjøling: N60 G43 H01 Z1 M08
G43
Du har allerede fortalt maskinen at den skal bruke verktøyregister G54. Nå må du fortelle den at den skal hente ut og benytte en verdi fra registeret. Dette gjør du med kommandoen G43.
H01
Med kommandoen H01 forteller du maskinen at den skal benytte verdien som ligger lagra på plass H01. Det vanligste er at verktøynummer og offsetnummer har lik nummerering, for eksempel at offsetverdi på verktøy 7 er lagra på H07.
Z1
Du gir så maskinen beskjed om at verktøyet skal bevege seg i Z-aksen ned mot arbeidsstykket. Med kommandoen Z1 forteller du at maskinen skal plassere skjæreverktøyet 1 mm over arbeidsstykket.
M08
Nå er det like før maskinen skal begynne å jobbe, og du aktiverer kjøling med kommandoen M08.
Matehastighet: N70 G01 F50 Z.1
G01
Du har nå plassert skjæreverktøyet så nær arbeidsstykket at du vil kontrollere hastigheten maskinen beveger seg med. Da aktiverer du matehastigheten med kommandoen G01.
F50
Når du benytter kommandoen G01, krever maskinen at du også forteller den hvor raskt den skal bevege seg. Dette gjør du med kommandoen F sammen med et tall som angir bevegelse i millimeter i minuttet. I eksempelet har vi angitt vi en matehastighet på 50 mm/min.
Når du velger hastighet, tar du hensyn til materialet du jobber i, og skjæreverktøyet du benytter.
Kontur
Du har nå gitt maskinen den grunnleggende informasjonen den trenger for å kunne starte å frese den konturen eller det mønsteret du ønsker.
Verktøybanen programmerer du ved hjelp av koordinatsystemet. Du definerer punktene som maskinen beveger seg mellom, og du bestemmer om bevegelsene til maskinen skal være rettlinja eller sirkulære.
Flytting av verktøyet: N1000 G00 Z10
N1000
Blokknummeret N1000 i eksempelet er fiktivt. Du kan velge et fortløpende nummer som kommer naturlig etter programlinja som angir siste linje i konturen.
G00 og Z10
Maskinen er nå ferdig med å frese det mønsteret eller den konturen du har programmert, og du ønsker å avslutte programmet. Før du gjør det, må du flytte verktøyet bort fra arbeidsstykket.
Her kan du gi maskinen beskjed om å flytte seg raskt ved å bruke kommando G00 og velge en Z-verdi som er over arbeidsstykket. Velger du verdien Z10, flytter du verktøyet 10 mm over arbeidsstykket.
Det er viktig at du flytter verktøyet bort fra arbeidsstykket til sikker avstand ved å angi en verdi i Z-retning. Ikke velg X- eller Y-retning, dette kan forårsake en kollisjon mellom verktøy og arbeidsstykke.
Avslutning: N1010
Du har nå kjørt gjennom programmet og flytta skjæreverktøyet til en sikker posisjon. For å få maskinen til å avslutte programkjøringa er det vanligst å benytte kommando M30.