Hopp til innhold

Fagartikkel

Valg av uttrykksmåter i tekst

Noen tekster består av kun skrift, andre har både ord, bilder og lyd. De ulike uttrykksformene påvirker hvordan vi oppfatter innholdet. Det bør du tenke på når du analyserer tekster, men også når du skaper egne tekster.

Personer kommuniserer via nettbasert teknologi. Illustrasjon.

Hvordan uttrykker du deg i ulike situasjoner og gjennom ulike medier? Hvilke modaliteter du velger, og samspillet mellom dem, er avgjørende for kommunikasjonen.

Modalitet

Vi bruker ulike uttrykksformer til å skape mening i ulike situasjoner. Det kan for eksempel være gjennom skrift, tale, bilder, kroppsspråk eller musikk. Ei slik uttrykksform kaller vi for en modalitet.

Valg av modaliteter, og samspillet mellom dem, er avgjørende for kommunikasjonen. Det blir da viktig å utnytte egenskapen til modaliteten og velge den som egner seg best for det du ønsker å formidle. Fotografier eller musikk blir for eksempel ofte brukt til å engasjere følelsene våre.

Diskuter

Hvilke modaliteter ville du ha brukt til å

  • presentere helten din

  • forklare hvorfor du kom for seint

  • formidle skolereglementet

  • beskrive hva sjalusi er

Sammensatt tekst

Et fotografi består bare av én modalitet. Men hvis du legger til en bildetekst, bruker du to modaliteter. Da kaller vi det en sammensatt eller multimodal tekst.

Når du skal analysere en sammensatt tekst, bør du beskrive hvilke uttrykksmåter som er valgt. Vurder så hvilke funksjoner de har, og hvordan egenskapene til de ulike modalitetene blir utnytta.

Funksjonell spesialisering

Når noen brøyter seg fram på bussen. Ei gammel dame med trillebag og paraply brøyter seg vei inn på banen. Illustrasjon.

Holdningskampanje på bybanen i Bergen

Ulike modaliteter bærer ulike deler av informasjonen i en sammensatt tekst. Dette kaller vi for funksjonell spesialisering. Skrifta kan ha en funksjon eller oppgave, mens bildet har en annen.

Plakaten fra Skyss bruker et nytt ord, som ikke står i ordbøkene, til å gjøre oss bevisste på oppførsel. Her gir den skriftlige teksten en definisjon av hva en brøytebølle er, mens illustrasjonen gir et humoristisk bilde av hvordan ei eldre dame opptrer når hun skal inn på bybanen. Både illustrasjonen og beskrivelsen av fenomenet kan få mottakerne til å assosiere til lignende opplevelser. Kanskje vi husker irritasjonen brøytebøllinga skapte?

Illustrasjonen og overskrifta blir et blikkfang. Den røde fargebruken leder blikket vårt til den skriftlige oppfordringen om å være greie. Her brukes skrift til å påvirke holdningene våre. Dette styrer tolkningen vår av illustrasjonen og beskrivelsen av en "brøytebølle". Logoen nederst gir informasjon om hvilket firma som står bak kampanjen.

Vurder hva slags funksjon de ulike modalitetene har i teksten

Ninja Benneche har skrevet lyrikk til sine egne tegninger i filmklippet under. Vurder hvordan tegninger, skrift, tale og musikk har ulike funksjoner i den sammensatte teksten. Hva slags muligheter og begrensinger har de ulike modalitetene?

Når du har funnet ut hva de ulike uttrykksformene kan formidle, er det lettere å vurdere samspillet mellom dem.

Affordans

Et kartutsnitt viser en orienteringspost. Post tre plassert på en sti. Illustrasjon.

Orienteringspost på et turkart

En affordans er egenskaper et objekt har som legger føringer for hvordan vi bruker det. For eksempel viser et kart hvordan ting er plassert i forhold til hverandre og kan hjelpe deg til å finne fram. Kartets affordans er at det gir oss et oversiktsbilde vi kan orientere oss i.

Modal affordans

Grensa for hva vi kan og ikke kan uttrykke gjennom en modalitet, kalles for modal affordans. Egenskapene til uttrykksformen avgjør hvilke muligheter og begrensninger den har.

Prøv ut
  • Mim ordet "etterpå"

  • Forklar "timeglassforma kropp" bare ved hjelp av ord, uten å bruke kroppsspråk

Affordans kan også være uttrykk for vanetenkning og tradisjonell bruk av modaliteten (Løvland, 2007). For eksempel har skriftspråket hatt en sterkere status enn andre modaliteter i høyere studier. Skrift oppleves som gyldig og varig kommunikasjon, og skolen har lange tradisjoner for å bruke skrift i læringsarbeid.

Skriftlige tekster

Skriftlige tekster gjør det mulig å formidle svært komplekse tanker til andre, fordi skrift lagrer informasjonen på en mer nøyaktig måte enn menneskelig hukommelse. Skrift kan også formidle ett enkelt menneskes tanker og særegne perspektiv på verden. Romanen er et eksempel på en sjanger som ikke kunne oppstått i en muntlig kultur. Vitenskapen slik vi kjenner den, er også avhengig av at kunnskap om fenomener i verden kan samles og bygges videre på gjennom skriftlige tekster.

Muntlige tekster

Muntlige tekster formidles via lyder som forsvinner. Derfor har muntlige tekster vært prega av gjentakelser og faste mønstre for å sikre at innholdet skulle bli huska. Du kjenner sikkert igjen oppbygninga av et eventyr?

Vi opplever gjerne muntlige tekster som personlige, fordi stemmen er særegen for hvert enkelt menneske. Stemmebruk og innlevelse kan forsterke innholdet i teksten.

Visuelle tekster

Visuelle tekster som fotografier, tegninger og grafikk har andre affordanser. Et bilde egner seg til å formidle følelser og stemninger på en umiddelbar måte.

Reklameplakat i åpent landskap. Den viser en mann som gaper opp, slik at ganen hans vises. Foto.

Hvordan opplever du plakaten som er plassert i det åpne landskapet?

Dame løfter knytteneven og har ei snakkeboble med  "We Can Do It!". Reklameplakat.

Valg av skrift og plassering av den er også en slags affordans: Store bokstaver og plassering øverst gjør noe med hvordan vi leser en tekst.

Illustrasjonen i reklameplakaten spiller på følelser. Hvordan hadde den skriftlige teksten: "We Can Do It!" fungert alene?

Digitale tekster

Affordans brukes også om hvordan endringer i teknologi har ført til utvikling av nye tekstkulturer. Egenskaper ved et medium eller en kommunikasjonskanal påvirker hvordan vi bruker, utformer og tolker tekster.

Skjermbilde av en kvinne med grafisk filter i ansiktet med bamseører, store briller, tung øyesminke og snute. Skjermbilde.

Snapchat-filter kan gjøre et bilde uhøytidelig.

Lydopptak gjør for eksempel muntlige tekster varige. Nå kan vi bestemme når vi vil høre på en podkast eller et radioprogram og velge innhold etter interesse. En affordans til direktesendinger er at lytterne får en følelse av å være til stede i øyeblikket.

Tekst på digitale plattformer er interaktive og deles gjerne videre. Både skrolling, klikking og lenking til annet innhold påvirker hvordan vi bruker digitale tekster. En annen viktig affordans i digitale kanaler er muligheten vi har til å samhandle med andre i sosiale nettverk på tvers av kloden.

Snapchat

Snapchat brukes til personlig kommunikasjon. Flyktige bilder og videoer kan være en rask og morsom måte å dele øyeblikk med venner og familie på. Tonen er som regel leken og uformell.

Spotify

Et annet eksempel på affordans er hvordan egenskaper ved strømmeplattformen Spotify har påvirka utforminga av popmusikk. Plattformen tilbyr ubegrensa med musikk, og en sang må spilles i 30 sekunder for at artisten skal få penger for avspillinga. Hvis du ikke liker en sang, er det bare å klikke på "skip". Dette har ført til at mange artister legger vekt på å gjøre de første 30 sekundene så fengende og spennende som mulig (Hogan, 2017).

Twitter

Et siste eksempel på affordans er hvordan vi utformer Twitter-meldinger. Plattformen har ei begrensning på 280 tegn i ei melding, noe som gjør at du må skape ytringer som kommuniserer effektivt. Frode Grytten forteller en hel historie med få ord i twitternovellene sine.

Gut (16) har forskansa seg i ein hettegensar. Situasjonen har vore fastlåst i to-tre år. Dei får inn mat og drikke, men guten kjem ikkje ut. (Grytten, 2012)

Tenk over / diskuter

Folk som skrev leserinnlegg i papiravisene, fikk ikke like mye hets som de som skriver slike innlegg i nettaviser i dag. Hvilke teknologiske affordanser kan være med på å forklare denne utviklinga?

Kilder

Greeno, J. (1994). Gibson's Affordances. Psychological review, 101(2), 336–342. https://www.researchgate.net/publication/15176211_Gibson's_Affordances

Grytten, F. (2012, 30. november). Twitternovelle. https://twitter.com/FrodeGrytten/status/274462816071716864?cxt=HHwWgMCQgMSei88HAAAA

Hogan, M. (2017, 25. september). Uncovering How Streaming Is Changing the Sound of Pop. Pitchfork. https://pitchfork.com/features/article/uncovering-how-streaming-is-changing-the-sound-of-pop/

Løvland, A. (2007). På mange måtar: Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Løvland, A. (2010). Multimodalitet og multimodale tekster. Viden om læring (7), 1–5.https://videnomlaesning.dk/media/1607/anne-lovland.pdf

Ong, W. (1982). Orality and Literacy: The Technologizing of the Word. Routledge.

Pyysiäinen, J. (2021, 8. februar). Sociocultural affordances and enactment of agency: A transactional view. Theory and psychology, 31(4),491–512. https://doi.org/10.1177/0959354321989431

Svennevig, J. & Henriksen, A. H. (2017, 14. desember). Modalitet. I Store norske leksikon. https://snl.no/modalitet

Sist faglig oppdatert 20.02.2022
Skrevet av Caroline Nesbø Baker og Inger Gilje Sporaland

Læringsressurser

Sammensatte tekster

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale