Hopp til innhold

Fagstoff

Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Ifølge rammeplanen for barnehagen og overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 skal alle ansatte bidra til at barn og unge blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.
En gutt i småskolealder med hodelykt studerer bladene på et eiketre med lupe. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er kritisk tenkning?

Opprinnelsen til ordet kritisk finner vi i det greske ordet krinein, som betyr "å skjelne". Kritisk tenkning handler om at barn og unge får øve på å bruke fornuften på en selvstendig og undersøkende måte slik at de bedre kan ta stilling til og vurdere de valgene de tar i livet.

Det er viktig å understreke at kritisk tenkning ikke handler om det vi i dagligtale kaller kritikk. Kritisk tenkning dreier seg ikke om å angripe noen eller noe, men å undersøke hvordan ting henger sammen.

Hvordan fremme kritisk tenkning?

For å kunne tenke kritisk trenger vi ulike perspektiver, og vi må øve på å se ting fra ulike synsvinkler. Barn og unge lærer kritisk tenkning blant annet ved å observere fenomener, skaffe informasjon fra ulike kilder, stille seg spørsmål om hvorfor, ha et åpent sinn, være oppmerksomme på andres følelser og å se forskjellige muligheter.

Vi sier at kritisk tenkning utvikles i samspill med andre. Ved å lytte, stille spørsmål, diskutere og reflektere sammen utvikler vi den kritiske tenkningen. Barn og unge trenger derfor kloke barne- og ungdomsarbeidere som kan undre seg sammen med dem, stille spørsmål og opptre som en samtalepartner istedenfor en som kommer med et svar. Det krever at vi har evne til kreativ tenkning og kan trekke slutninger, komme med nye antakelser og tenke på ulike måter.

Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

Kritisk tenkning er viktig både for din egen utvikling (selvrefleksjon), for utviklingen mellom deg og andre (samspillet) og for samfunnet.

Som menneske er det viktig at vi ikke framstiller oss selv som feilfrie. Et kritisk lys på egen tenkning er viktig for egen utvikling og vekst. Kritisk tenkning er å innse at eget synsfelt kan være begrenset. Derfor må vi ha en innstilling om at vi kan ta feil, og søke etter alternativer.

Når vi klarer å utforske vår egen tenkning, kan vi lettere forstå at andre tenker annerledes. Gjennom kommunikasjon, utfordring og motstand utvikles den kritiske tenkningen vår. Vi blir kjent med hvordan andre tenker, og vi kan si at de andre bidrar til å utvikle kunnskapen, holdningene og ferdighetene våre.

Samfunnet, både nasjonalt og globalt, trenger mennesker som tenker kritisk. Kritisk tenkning er nødvendig for utvikling og kvalitet av det demokratiske fellesskapet vårt. Et land med kritiske og opplyste mennesker er preget av åpen meningsutveksling og mennesker som ser situasjoner fra ulike perspektiver.

Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Kritisk tenkning handler om en bred ferdighetsutvikling hos hvert enkelt menneske. Det må prege alt arbeid med barn og unge – den kommende generasjonen. Når den kritiske tenkningen vår blir utfordret, økes den etiske bevisstheten vår. Etisk bevissthet handler om å balansere forskjellige hensyn slik at du bedre kan ta avgjørelser og vurdere de valgene du tar i livet ditt. Du blir bedre til å gjøre det som er riktig for samfunnet, dem rundt deg og deg selv.

Kritisk tenkning hos barne- og ungdomsarbeideren

Som barne- og ungdomsarbeider må du lære opp barn og unge til å utvikle evnene sine til å gjøre etiske vurderinger. Du skal hjelpe dem med å være klar over etiske spørsmål. Kritisk tenkning forutsetter nysgjerrighet og åpenhet for at man kan ta feil og mot til å tenke nytt. Lærer du deg å tenke kritisk, er du også i stand til å vurdere informasjon som du møter både på skolen og i fritida, for eksempel i sosiale medier, i politiske debatter eller i markedsføring.

Ut fra dette vil du kunne gjøre bedre faglige vurderinger i møte med barn og unge. I tillegg kan du bli bedre til å møte barn og unge med undring og refleksjon. Barn og unge trenger ikke voksne som kommer med fasitsvar, de trenger voksne som er villige til å undre seg sammen med dem. Noen spørsmål du kan stille til deg selv:

  • Hvor flink er jeg til å undre meg sammen med barn og unge?
  • Oppmuntrer jeg barn og unge til å være nysgjerrig? Hvordan?
  • Når barn og unge spør meg om ting, er jeg da god til å finne alternative tanker eller forklaringer?
  • Hvem har interesse av å påvirke meningene mine i ulike saker, og hvorfor ønsker de det?
  • Hvor god er jeg til å lytte til andres meninger?
  • Oppmuntrer jeg barn og unge til å lytte til hverandre?
  • Er jeg flink til å søke informasjon?

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er kritisk tenkning viktig å utvikle hos barn og unge?
  2. Lag en liste over situasjoner eller temaer som du tenker kan være naturlige områder hvor du og barn/unge kan tenke høyt sammen og stille kritiske spørsmål.

Kilder

Andersen, I. S. (u.å.) Kritisk tenkning. Dembra. Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. https://dembra.no/no/utema/demokrati-medborgerskap-kritisk-tenkning/?fane=om-temaet&trekk=6

Jegstad, K., Jøsok, E., Ryen, E. & Sandvik, M. (2019, 2. august). Kritisk tenkning i klasserommet. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-fagfornyelse-laereplaner/kritisk-tenkning-i-klasserommet/207602

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kritisk tenkning og etisk bevissthet. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob

CC BY-SASkrevet av Riborg Anna Ringereide.
Sist faglig oppdatert 07.10.2020

Læringsressurser

Verdier i praksis