Fágaartihkal

Molter

Molter vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkula. De er guloransje i fargen, og formen minner litt om bringebær. Bæra er svært saftige, og smaken er karakteristisk og svært aromatisk.

Multebær. Foto. — Govva: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Moltekrem med molte og mynteblader. Foto. — Moltekrem er en enkel og nydelig dessert bestående av pisket krem og molter. Serveres ofte sammen med krumkaker. Govva: Svein Grønvold / CC BY-NC-SA 4.0

Mange regner molta som dronninga av de viltvoksende bæra. Det er viktig at bæra ikke plukkes for tidlig, men ferdig modnet om høsten for at konsistens og smak skal være riktig utviklet. Friske molter selges for det meste i spann.

Bruksområde

Multesuppe med rømme. Foto. — Moltesuppe med rømme er typisk norsk. Govva: Magnar Kirknes / CC BY-NC-SA 4.0

Molter spises naturelle med fløte og sukker eller som moltekrem. Molter kan også brukes som kakefyll, i fromasj, pai eller som syltetøy. Molter kan gjerne fryses ned for seinere bruk.

Kvalitetskrav

Friske molter skal være reine og modne med god gulfarge. Gjæring, mugg eller råte skal ikke forekomme.

Næringsinnhold

Molter inneholder A- og C-vitaminer og mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Huskelappen

Norsk sesong:

August-september

Med andre ord:

Latin: Rubus chamaemorus
Engelsk: Cloudberries
Tysk: Moltebeeren
Fransk: Plaquebière

Lagring:

0-1 ºC. Molter inneholder benzosyre. Dette gjør dem nærmest selvkonserverende. Det betyr at de kan være lagret lenge. Bærene bør oppbevares så nær null grader som mulig, slik at de ikke begynner å gjære. Molter er ømtålige for all slags behandling, og blir fort bløte.