Rips
Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er mest vanlige hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite.
Sylting av rips har vært kjent fra 1600-tallet, og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin, som gjør at den egner seg til gelé og sylting.
Rips kan spises naturell til dessert med sukker og vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene eller sammen med andre bær. Rips er godt i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll. Rips kan fryses.
Rips skal være velutviklede, velfargede, tørre og reine. De skal henge på stilken og skal ikke ha trykkskader eller flekker.
Rips inneholder en god del C-vitaminer og mineraler.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
Juli-august
Med andre ord:
Latin: Ribes (rubrum)
Engelsk: Red Currant
Tysk: Rote Johannisbeere
Fransk: Groseille
Lagring:
0–1 °C. Rips har bedre holdbarhet enn de fleste andre bærsorter. For å unngå at de blir bløte, bør rips lagres tørt og så nær 0 grader som mulig.