Njuike sisdollui
Fagartikkel

Rips

Rips er opprinnelig et viltvoksende bær, men det er de dyrkede ripsene vi i dag kjenner best. Som hagebær er rips et av de mest hardføre vi har.

Typer og lagring

Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er vanligst hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite.

Sylting av rips har vært kjent fra 1600-tallet, og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin, som gjør at den egner seg til gelé og sylting.

Den norske sesongen strekker seg fra juli til august. Rips har bedre holdbarhet enn de fleste andre bærsorter. For å unngå at de blir bløte, bør vi lagre rips tørt og så nær 0 grader som mulig, helst mellom 0 og 1 grader.

Bruksområde

Rips kan spises til dessert med sukker og vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene eller sammen med andre bær. Rips er godt i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll. Rips kan fryses.

Kvalitetskrav

Rips skal være velutviklede, velfargede, tørre og rene. De skal henge på stilken og skal ikke ha trykkskader eller flekker.

Næringsinnhold

Rips inneholder en god del vitamin C og mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Med andre ord

Latin: Ribes (rubrum)
Engelsk: red currant
Tysk: Rote Johannisbeere
Fransk: groseille

Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Maŋemusat ođastuvvon 2020-03-25