Rips

Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er vanligst hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite.
Sylting av rips har vært kjent fra 1600-tallet, og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin, som gjør at den egner seg til gelé og sylting.
Den norske sesongen strekker seg fra juli til august. Rips har bedre holdbarhet enn de fleste andre bærsorter. For å unngå at de blir bløte, bør vi lagre rips tørt og så nær 0 grader som mulig, helst mellom 0 og 1 grader.

Rips kan spises naturelle til dessert med sukker og vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene eller sammen med andre bær. Rips er godt i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll. Rips kan fryses.
Rips skal være velutviklede, velfargede, tørre og rene. De skal henge på stilken og skal ikke ha trykkskader eller flekker.
Rips inneholder en god del vitamin C og mineraler.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Med andre ord
Latin: Ribes (rubrum)
Engelsk: red currant
Tysk: Rote Johannisbeere
Fransk: groseille