Jordbær

En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika og de beste europeiske artene har gitt oss de store, sterktduftende og saftige jordbæra slik vi kjenner dem i dag.

En videreutvikling av jordbærplanten har ført til at vi i dag har tusenvis av jordbærvarianter med forskjellig smak, størrelse og holdbarhet. De forskjellige variantene tilfredsstiller dessuten ulike klimatiske forhold i dyrkerlandene. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

Jordbær spiser vi naturelle, og de er gode sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker. Jordbær kan blant annet brukes som kakepynt eller kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting. Jordbær kan fryses.

Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader eller råteangrep. De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass. Form og størrelse varierer mye mellom de forskjellige variantene, men alle bæra i samme korg bør være noenlunde jevne.

Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler. Fenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene og har i en rekke forsøk vist seg å beskytte kroppens cellestrukturer mot skader fra såkalte frie radikaler. Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttig for å beskytte hjertet, og det beskytter mot betennelser. For øvrig er jordbær kalorifattige og inneholder jern og kalsium. De inneholder også mye C-vitaminer og noe A-vitaminer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.