Fágaartihkal

Bringebær

Bringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norden i begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær som vokser i skogen, og hagebringebær.

Bringebær. Foto. — Govva: Geir Salvesen / CC BY-NC-SA 4.0

Villbringebær er mindre, men har en sterkere aroma enn hagebringebær. I butikkene omsettes bare hagebringebær. Mest vanlig i Norge er røde bringebær, men det finnes også bringebær som er svarte, gule, oransje og hvite.

Bringebærtarteletter med sjokolade. Foto. — Bringebærtarteletter med sjokolade. Govva: Petter Oftedal / CC BY-NC-SA 4.0

Bruksområde

Bringebær kan spises naturelle alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Friske bringebær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. De er deilige også som kompott, til fromasj, fyll i bløtkaker eller rullekaker.

Kvalitetskrav

Bringebær på busk. Foto. — Det er vanligst å benytte bæra på bringebærbusken, men innen urtemedisin blir også blada brukt til te mot diverse plager. Govva: Steen Agger / CC BY-NC-SA 4.0

Bringebær skal være tørre utenpå, men likevel saftige. De skal også være hele og godt modne. Fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød avhengig av bærtype.

Næringsinnhold

Bringebær inneholder rikelig med antioksidanter – bl.a. vitamin C og E. Av mineraler kan nevnes kalium, magnesium og kalsium, samt en del folat og jern. Det sies at bringebær kan ha en virushemmende virkning.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0

Huskelappen

Norsk sesong:

Juli-september

Med andre ord:

Latin: Rubus idaeus
Engelsk: Raspberries
Tysk: Himbeeren
Fransk: Framboises

Lagring:

0–1 °C. Bringebær har svært kort holdbarhet og blir fort bløte. Best oppbevaring er så nær 0 °C som mulig.