Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Stikkelsbær

Stikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men er mye større og henger ikke i klaser. De kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika.

I Norden begynte man å dyrke stikkelsbær fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang. Skallet varierer fra nesten glatt til hårete.

Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfargede, og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé, bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses, bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.

Bruksområde

Stikkelsbær spises naturell. De er velegnet til å lage gelé og saft av, og til sylting. De kan også brukes i paier og kaker og er deilige som garnityr til kjøtt- og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.

Kvalitetskrav

Stikkelsbær skal være velutviklede og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.

Næringsinnhold

Stikkelsbær inneholder A- og C-vitaminer.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Huskelappen

Norsk sesong:

Juli-august

Med andre ord:

Latin: Ribes uva-crispa
Engelsk: Gooseberry
Tysk: Stachelbeere
Fransk: Groseilles à maquereau

Lagring:

0–1 °C. Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 °C som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god.

CC BY-SA 4.0Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Maŋemusat ođastuvvon 2020-03-25