Blåbær
Mest omsatt i varehandelen er blåbær dyrket på busker, eller såkalt hageblåbær. Sammenlignet med skogsblåbær er hageblåbæra større, søtere og med en mildere aroma. Blåfargen er begrenset til skinnet, så man blir ikke så blå på tunga av å spise hageblåbær.
Blåbær spises friske som mellommåltid eller som dessert sammen med melk og sukker. Blåbær kan også brukes til fruktsalater, blåbærpai og i frokostblandinger. Det er gammel tradisjon i Norge å lage saft og syltetøy av skogsblåbær. Blåbærsaft er nydelig som drikke, og blåbærsyltetøy er ofte en favoritt på pannekaker og vafler. De kan også fryses.
Blåbær skal ha mørk blå farge på skallet, de skal være blanke, tørre og faste. Bæra skal ikke være bløte eller ha tegn til innskrumping.
Blåbær er svært rike på flavonoider, som er en antioksidant. Blåbær er faktisk på fem på topp-lista over matvarer med mye antioksidanter. I tillegg sies det at ekstrakter fra blåbær kan forsinke aldringsprosessen og gjøre hjernen klarere. Det finnes også studier som viser at blåbæra kan motvirke kreft og senke innholdet av kolesterol i blodet.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
Juli-september
Blåbær vokser vilt i Europa, det vestlige Asia og i Rocky Mountains i det vestlige Nord-Amerika. Blåbær er en av Norges vanligste planter.
Med andre ord:
Latin: Vaccinium myrtillus
Engelsk: Blueberries
Tysk: Blaubeeren
Fransk: Myrtilles
Lagring:
0-1 ºC. Ved lagring ned mot null grader, kan blåbær oppbevares i flere dager. De holder seg dårligere om temperaturen er høyere.