Mikroorganismar
Mikro tyder "liten", og mikrobiologi er læra om små levande vesen som bakteriar, virus og sopp. Vi treng mikroskop for å kunne sjå desse. Dei finst i og utanpå kroppen vår og hjelper oss med å halde oss friske. Dei fleste mikroorganismane er nyttige og bidreg til det naturlege krinslaupet i naturen.
Vi kan bruke mikroorganismar til å lage mat og medisinar. Nokre få mikroorganismar kan gjere oss sjuke og til og med ta livet av oss.
Det er viktig å ta vare på dei nyttige mikroorganismane, samtidig som vi ikkje blir utsette for dei skadelege.
Typar av mikroorganismar
- bakteriar
- sopp
- virus
- protozoar
algar
Bakteriar og sopp i produksjon av mat
Bakteriar er dei mikroorganismane som gir oss dei største utfordringane i matproduksjonen. Bakteriar finst i jord, vatn, dyr og menneske. Dei fleste råvarene vi bruker i produksjon av mat, inneheld ingen eller få bakteriar. Det er når vi haustar, slaktar, mjølkar og tilarbeider råvarer, at bakteriar frå omgivnadene kjem inn i råvarene. Det er derfor viktig at alle ledd i matproduksjonen er sikra med kunnskap og system som gjer produkta trygge, samtidig som den gode smaken blir teken vare på.
Grupper | Namn på mikroorganismar |
|---|---|
Nyttige mikroorganismar som kan brukast som medisin og til framstilling av ulike produkt | Ulike artar av Laktobacillus, Streptococcus, muggsopp og gjærsopp |
Mikroorganismar som øydelegg matvarer | Pseudomonas, Shewanella, Aeromonas, mikrokokkar og enterokokkar, bakteriofagar og variantar av muggsopp og gjærsopp |
Mikroorganismar som gjer oss sjuke (patogene mikroorganismar) | Campylobacter, Salmonella, Listeria, Bacillus cereus, Staphylococcus aureus, Yersisia og patogene virus |