Fordøyinga er både mekanisk og kjemisk
Maten vi et, inneheld næringsstoff som karbohydrat, protein og feitt. Dette er store molekyl som må brytast ned til mindre bestanddelar før cellene i kroppen kan få nytte av dei. Denne nedbrytinga skjer både mekanisk og kjemisk.
Mekanisk fordøying
I den mekaniske delen av fordøyinga blir maten delt opp i mindre bitar ved
tygging i munnen
elting i magesekken
Desse prosessane gjer at det blir lettare å fordøye maten vidare.
Kjemisk fordøying
I den kjemiske delen av fordøyinga blir karbohydrat, protein og feitt brotne ned til mindre molekyl ved hjelp av ulike enzym.
Karbohydrat blir brotne ned til monosakkarid
Fordøyinga av karbohydrat startar i munnhola. Spyttkjertlane produserer spytt, som inneheld enzymet amylase. Det bidreg til at stivelsen i maten blir broten ned til disakkaridet maltose. Etter dette skjer det ikkje noko meir med karbohydrata i maten før dei er i tynntarmen. I magesekken sørgjer den sure magesafta for at amylase ikkje fungerer lenger, og dermed set ho nedbrytinga av karbohydrat på pause.
I tynntarmen blir den delvis fordøydde maten og saltsyre frå magen blanda med bukspytt og galle. Bukspyttet inneheld amylase, slik at nedbrytinga av stivelse og glykogen til maltose kan halde fram. Maltosen vil i sin tur bli broten ned til glukose. Glukose og andre monosakkarid er små nok til at dei kan absorberast gjennom cellelaget i tynntarmen og kome over i blodet.
Protein blir brotne ned til aminosyrer
Nedbrytinga av protein startar i magesekken. Enzymet pepsin bryt ned proteina til mindre bitar, såkalla peptid. Eit peptid består av 4–9 aminosyrer. I tynntarmen blir peptida brotne vidare ned til endå kortare peptid. Det skjer ved hjelp av enzym som finst i bukspyttet, nemleg proteasar. Til slutt bidreg ei gruppe enzym kalla peptidasar med nedbryting til frie aminosyrer. Desse blir frakta (saman med peptid på 2–3 aminosyrer) med aktiv transport inn i cellelaget i tynntarmen, før dei diffunderer over i blodet.
Feitt = feittsyrer + glyserol
Det meste av feittet i maten vi et, er triglyserid. Dei består av tre feittsyrer bundne til glyserol. Det er desse stoffa feitt blir brote ned til i løpet av fordøyinga.
Galle og lipase bryt ned feittet
Nedbrytinga av feitt startar ikkje før maten er komen over i tynntarmen. Her skil bukspyttkjertelen ut bukspytt. Bukspyttet inneheld enzymet lipase, som saman med galle bidreg til spalting av feitt. Gallen deler store feittdropar opp i mindre dropar, slik at feittet får ei større overflate og lipasen kjem lettare i kontakt med feittet.
Galle har òg ein annan viktig funksjon i fordøyinga. For at dei frie feittsyrene (og enkelte monoglyserid) skal kunne diffundere inn i cellene i tarmveggen, må gallesalta omringe dei og danne små miceller. Desse er veldig små og fraktar feittsyrene til overflata av tarmcellene, der feittsyrene diffunderer inn i cellene. Inne i cella blir feittsyrene sette saman til triglyserid igjen. Det blir danna kuleforma strukturar av feittet og dessutan kolesterol og protein. Deretter blir desse transporterte ut av cella ved eksocytose. Feittkulene blir frakta med lymfeårene vidare ut i kroppen.
Relatert innhald
Kjelder
Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Toverud, K. C. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Universitetsforlaget.
Openstax. (2018). Digestive system processes. Henta 22. oktober 2021 frå https://openstax.org/books/biology-2e/pages/34-3-digestive-system-processes